CHUNGDAK DAWA KOREN (1950 – 2024)

Chungdak Koren sovnet stille inn på Ullevål sykehus den 10. september 2024, etter langvarig sykdom.

Som en av de sentrale initiativtakerne til den norske Tibet-Komité i 1988, og radiokanalen Voice of Tibet i 1996, viet Chungdak sitt liv til å kjempe for tibetanernes rettigheter.

Hennes engasjement og dedikasjon har satt dype spor.

Født i Phari, i det sentrale Tibet 1950, flyktet hun etter Kinas okkupasjon av Tibet sammen med hundretusenere av sine landsmenn til India. Her fikk hun sin utdannelse ved St. Joseph’s Convent i Kalimpong og UCNL School i Dheradun. Etter endt skolegang viet hun seg til frivillig arbeid ved Transit School i Dharamsala, et prosjekt som ble opprettet for å støtte tibetanske flyktningbarn i 1967-68.

Fra 1968-69 ledet hun kooperativet i den tibetanske bosetningen i Sonada, Darjeeling. I 1969 kom hun til Norge med stipend for å studere, og fullførte B.Sc i sykepleie i Oslo, etterfulgt av spesialisering i dialyse. I 19 år arbeidet hun som sykepleier ved Oslo universitetssykehus, samtidig som hun var en aktiv stemme i det tibetanske miljøet og Den norske Tibet-komitéen.

Hun var en hjørnestein i opprettelsen av Den norske Tibet-komité i 1988 og ble i 1989 utnevnt av Dalai Lamas representant i London til koordinator mellom kontoret og den norske Nobelkomité, i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til HH Dalai Lama. Fra 1995 til 2001 var hun representant for HH Dalai Lama ved Tibets representasjonskontor i Genève.

Fra 2001 var hun leder av Den norske Tibet-komité og styremedlem i International Campaign for Tibet (Europa). Hun var også en drivkraft bak den første europeiske tibetanske kongressen i Sveits. I november 2008 ble hun tildelt PENs Ossietzky-pris for sitt utrettelige arbeid for menneskerettigheter i Tibet. I 2011 ble hun valgt som parlamentsmedlem fra Europa i det 15. tibetanske parlamentet i eksil, men måtte trekke seg av helsemessige årsaker.

Chungdak Koren viet hele sitt liv til kampen for tibetanernes rettigheter, med en urokkelig tro på rettferdighet. Hun vil bli husket som en lysende skikkelse og en inspirerende leder. Hennes siste tid ble delt med hennes kjære ektemann, Michael, som var ved hennes side. Hennes arv vil leve videre i kampen for frihet og rettigheter for det tibetanske folket.