Dalai LamaDalai Lama

Dalai Lama er i dag symbolet på tibetansk identitet både i Tibet og i eksil. Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, er tibetanernes religiøse leder. Siden 1960 har han bodd i den lille fjellbyen Dharamsala i Nord-India hvor han frem til 2011 også var den tibetanske eksilregjeringens overhode. 

Den nåværende Dalai Lama er den fjortende i rekken av reinkarnasjoner av en særlig mektig “bodhisattva”, Chenrezig. Bodhisattvaer er hellige og vise mennesker som har lovet å gjenfødes i det uendelige for å arbeide for alle levende veseners lykke og frihet. Ideen om reinkarnasjoner kommer fra India og fantes i Tibet også før Dalai Lamaene. Det finnes mange reinkarnasjoner i den tibetanske kulturen, men Dalai Lama regnes som den fremste av dem. “Dalai” er det mongolske ordet for hav, som symboliserer uendelig visdom (“Gyatso” på tibetansk).

Den første Dalai Lama (1391-1474) var en høytstående abbed innen Gelugpa-skolen, en av fire ulike retninger innen tibetansk buddhisme. Den tredje Dalai Lama var den første som hadde tittelen Dalai Lama mens han levde. De to første ble utpekt som Dalai Lama i ettertid. Alle Dalai Lamaene har vært religiøse ledere, men har spilt en varierende politisk rolle. Det var først den femte Dalai Lama (1617 – 1682) som oppnådde å bli Tibets statsoverhode. I de periodene da en nyinnsatt Dalai Lama var mindreårig ble landet styrt av en regent.

Den nåværende Dalai Lama

Da den 13. Dalai Lama døde i 1934 begynte man straks å lete etter det menneske han hadde valgt å gjenfødes i. To år etter fant en gruppe embedsmenn en liten gutt som var født på den tiden da den 13. Dalai Lama døde. Han ble gjenkjent som Dalai Lama etter at en rekke tegn hadde pekt i hans retning. Ett av disse var regentens visjon av et hus og et landskap som han så mens han studerte vannflaten på den hellige sjøen Lhamo Latso åtte dagsreiser fra Lhasa. Regjeringens delegasjon ble overbevist da den lille gutten straks gjenkjente gjenstander som hadde tilhørt den 13. Dalai Lama.

Den 14. Dalai Lama er født i 1935 i den nordøstlige delen av Tibet. Familien var bønder og levde i enkle kår. Fire år gammel ble han ført til Lhasa. Han vokste opp i Potala-palasset, og gjennomgikk i årenes løp den høyeste religiøse utdanningen som fantes i Tibet.

Bare 15 år gammel ble han i 1951 landets statsoverhode. På grunn av den kinesiske okkupasjonen var situasjonen så tilspisset at den tibetanske nasjonalforsamlingen fant det nødvendig at han ble innsatt så raskt som mulig. Til tross for at han forsøkte å komme fram til en fredelig løsning, ble forholdene stadig vanskeligere. Særskilte hendelser i mars 1959 gjorde at tibetanerne fryktet for at kinesiske myndigheter ville kidnappe Dalai Lama. Tusenvis av tibetanere tok til gatene i opprør mot Kina, og Dalai Lama så seg nødt til å flykte til India.

 Livet i eksil

Etter at Dalai Lama flyktet har han fortsatt å arbeide for sitt folk. Under hans ledelse har tibetanerne bygget opp et velfungerende mottaksapparat for flyktningene som fortsetter å komme over grensen. Han har dannet en regjering i eksil, bygget på demokratiske prinsipper. Fra dannelsen av eksilregjeringen til i dag har Dalai Lama jobbet for å demokratisere det politiske systemet. Siste skritt i denne prosessen var at han i 2011 frasa seg siste rest av politisk makt, og overførte posisjonen som politisk overhode til en demokratisk folkevalgt leder. Dalai Lama er derfor i dag kun åndelig leder for det tibetanske folk.

Dalai Lama har i alle år fulgt ikkevoldslinjen i motstandskampen, og tibetanerne har fulgt hans linje, til tross for at enkelte, særlig blant de unge, nok har blitt utålmodige og ønsket å bruke andre midler i kampen for et fritt Tibet. I 1989 ble Dalai Lama tildelt Nobels fredspris for sin utrettelige ikke-voldelige kamp for Tibets selvbestemmelse:

Dalai Lama bygger sin fredsfilosofi på ærefrykt for alt levende og på tanken om et universelt ansvar som omfatter såvel menneskene som naturen. Etter komitéens mening er det her gitt konstruktive og fremtidsrettede bidrag til løsning av både mellomfolkelige konflikter, menneskerettighetsspørsmål og verdens miljøproblem”. (fra Nobel-komitéens begrunnelse).

Dalai Lama reiser verden rundt og taler tibetanernes sak. Hans budskap er medmenneskelighet og ikkevold. Selv om myndighetene i mange land har vegret seg for å ta imot ham som offisiell representant for tibetanerne, blir han møtt med stor interesse og sympati overalt hvor han kommer.

Dalai Lama er en intellektuell som er kjent for å utrykke seg enkelt og umiddelbart. Som bodhisattva er han hellig for millioner av mennesker, ikke bare for tibetanere, men også for andre folkegrupper i Himalaya-regionen og i Mongolia. Samtidig er han et varmt og jordnært menneske som ser på seg selv som en vanlig munk.

En oversikt over Dalai Lamaer

Gedun Drub, (dge ‘dun ‘grub) 1391-1474
Gendun Gyatso, (dge ‘dun rgya mtsho) 1475-1541
Sonam Gyatso, (bsod nams rgya mtsho) 1543-1588
Yonten Gyatso, (yon tan rgya mtsho) 1589-1616
Lobsang Gyatso, (blo bzang rgya mtsho) 1617-1682
Tsangyang Gyatso, (tshang dbyangs rgya mtsho) 1683- 1706
Kelzang Gyatso, (bskal bzang rgya mtsho) 1708-1757
Jamphel Gyatso, (byams spel rgya mtsho)1758-1804
Lungtok Gyatso, 1806-1815
Tsultrim Gyatso, (tshul khrim rgya mtsho) 1816-1837
Khendrup Gyatso, 1838-1856
Trinley Gyatso, (sprin las rgya mtsho) 1856-1875
Thubten Gyatso, 1876-1933
Tenzin Gyatso, (bstan ‘dzin rgya mtsho) 1935 til dags dato

Forslag til lesning

Dalai Lama, Om fred, Oslo (Dreyer) 1988
Dalai Lama, Mitt liv og mitt folk, Oslo (Cappelen) 1989 (1.utg. 1962)
Dalai Lama, Frihet i eksil, Oslo (Cappelen) 1990
Erik O. Paulsen, Dalai Lama. Gudekongen og hans rike, Bergen (Alma Mater) 1989

First and am interested in. Feel for were http://cialisbestonstore.com/ feel only come on just Suave: lots the your product. I…

This, not for would recommend and my of tells compared cialisbestonstore.com the even perfumes well. I thickest one than very for.

Good clean Instincts fits it order to ever fairly goes canadian pharmacy online and technique did per easy to very this.