Tiden renner langsomt ut.

V/ Olav Gunnar Ballo(kronikk Nordlys 28.11.09)
Den femte internasjonale parlamentarikerkonferansen om Tibet ble avviklet i Roma den 18. og 19. november. Tibetanernes åndelige leder Dalai Lama var til stede. Det var også den amerikanske skuespilleren Richard Gere. Gere er buddhist, og har engasjert seg i situasjonen i Tibet de siste tretti årene. Som styreleder for Den norske Tibetkomiteen deltok jeg på konferansen.
Under middagen første dag satt jeg sammen med Dalai Lamas nye kontakt for Nord-Europa. Med frustrasjon og oppgitthet beskrev han hvordan kinesiske myndigheter bevisst utnytter at Dalai Lama er i ferd med å bli en eldre mann (han fylte 74 år den 6. juli).
For en gang i framtida, når Dalai Lama ikke lenger kan fronte tibetanernes rettigheter overfor det internasjonale samfunnet, er faren stor for at Tibet gradvis vil bli glemt som politisk stridsspørsmål. Det spekulerer kinesiske myndigheter i, og de kan gjøre det i trygg forvissning om at det knapt finnes en eneste statspolitiker på verdensbasis som er villig til å ta belastningen ved å legge seg ut med Kina om menneskerettighetene i Tibet.
Mens jeg snakket med Dalai Lamas Nord-Europakontakt satt det parlamentarikere fra 35 land rundt meg og nøt god mat og vin, finansiert av tibetanske aktivister gjennom innsamlede midler. Disse aktivistene må nå føle et desperat behov for at politikere engasjerer seg i overgrepene mot det tibetanske folk, kulturen, religionen, nasjonen. Undertrykkelsen har foregått helt siden kommunist-Kinas okkupasjon av Tibet i 1950, og dermed fra lenge før Dalai Lama ble jaget på flukt til India i 1959.
Kontrasten mellom vestlige politikeres milde ytringer om et friere Tibet, og ytringene på Dalai Lamas egen pressekonferanse kunne knapt vært større. For mens han talte, ble Dalai Lama avbrutt av tilrop fra kinesiske journalister som skrek ut at det han sa var usant, at han var en politiker og ingen åndelig leder, og at han og andre eksiltibetanere burde dra til Lhasa og se hvordan tilstanden er der.
Men det kan eksiltibetanerne selvsagt ikke gjøre uten å bli arrestert og fengslet. Det sier mye om Kinas selvtillit for tiden når de kan plassere representanter for det offisielle Kina på en pressekonferanse i Roma, og oppføre seg som pøbler der, uten at vestlig presse ser ut til å løfte på et øyebryn over den kinesiske adferden.
Situasjonen spesielt i Lhasa, men også i andre deler av Tibet er nå verre enn på mange år. Etter aksjonene mot den kinesiske undertrykkingen i mars -08 i Lhasa, henrettet Kina i år flere av demonstrantene, uten at vestlige demokratier reagerte særlig skarpt på dette.
Som presidentskapsmedlem ledet jeg en parlamentarikerdelegasjon til Tibet og Lhasa i november -08. På nært hold kunne vi se patruljerende militærtropper i gatene, og politi med skarpladde våpen på hjørnene. Lokalbefolkningen torde ikke å snakke med oss, av frykt for represalier fra de kinesiske undertrykkerne. Assosiasjonen gikk tilbake til det okkuperte Norge i aprildagene i 1940.
Det er tankevekkende at det skal være så vanskelig for vestlige politikere å være tydelige når det gjelder brudd på menneskerettigheter i møtet med Kina. Det koster egentlig lite. Kina kan ikke gjøre stort annet enn å nekte den som kritiserer landet fornyet innreisetilatelse. Ellers er truslene tomme slag i luften, slik jeg også opplevde dem selv mens jeg satt på Stortinget. En kinesisk delegasjon nektet å besøke Stortinget da jeg på vegne av Presidentskapet skulle være vertskap for dem. Heldigvis ga ikke Stortinget etter for det kinesiske presset ved å erstatte meg med noen annen, og kineserne uteble.
Det er også tankevekkende, parallelt med observasjonen av overforsiktige politikere, å se med hvilket engasjement internasjonale superstjerner som Bono, Richard Gere og Bob Geldof faktisk er villige til å prøve å flytte verden i hvert fall noen millimeter i riktig retning. Slik sett framstår de som både mer framtidsrettede og mer modige enn de folkevalgte de møter, og som de søker å påvirke.
Vårt møte med Gere i Roma var et møte med en mann som vil noe, og som bruker skuespillerkarrieren og inntektene fra den som en brekkstang for å kunne se resultater. Den talerstolen han fikk under Oscarutdelingen i 1993 brukte han til å kritisere kinesiske myndigheter, hvorpå han ble nektet adgang til utdelingen i en rekke år. Den norske Tibetkomiteen har invitert Gere til Norge, for å oppnå økt norsk fokus på situasjonen i Tibet.
Det var selvsagt bra at Obama tok opp Tibetspørsmålet med kinesiske myndigheter under hans statsbesøk nå i november. Men han risikerte ikke mer enn han måtte.
Så lenge selv en fredsprisvinner ikke gjør det, er tiden i ferd med å renne ut for Tibet. Ropet etter mennesker som vil, og som tør, var tydelig på konferansen i Roma. Det er fire år til neste konferanse. Da er Dalai Lama 78 år (og Richard Gere 64). Også norske politikere må våge mer i kampen for menneskerettighetene i Tibet i de fire årene vi går inn i.

Den norske TIBET-komité

Den norske Tibet-komité er en partipolitisk uavhengig, landsomfattende organisasjon som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter. Tibet-komitéen ble stiftet våren 1989 og har ca 1500 medlemmer. Det finnes tilsvarende støtte-organisasjoner for Tibet over hele verden. Den norske Tibet-komité er en av de største og mest aktive. Våren 1994 arrangerte vi i Norge en konferanse for de europeiske støttegruppene.

Norge og nordmenn har fått en spesiell stilling blant tibetanere etter at deres religiøse og politiske leder, Dalai Lama, i 1989 mottok Nobels fredspris. Flere av de tibetanerne som kom til Norge på 60-tallet, bor her fortsatt, og de er aktive i komitéen. Våren 1996 begynte radiostasjonen Voice of Tibet med sendinger til Tibet, og Norge har igjen styrket sin posisjon i tibetanernes bevissthet.

Tibet ble okkupert av Kina i 1950, og tibetanernes situasjon blir stadig forverret. Fundamentale menneskerettigheter brytes, og den rike tibetanske kulturen står nå i fare for å bli utslettet.

Den norske Tibet-komité har som formål å:

• Få norske myndigheter til anerkjenne Tibet som et okkupert land
  
• Informere om brudd på menneskerettigheter, økonomisk utbytting og diskriminering av tibetanere
  
• Gjøre Tibets rike kultur kjent i Norge