Turisme

Tibet som en gang var kjent som et ‘forbudt rike’, et fjernet Shangri-la, er nå mer tilgjengelig for reisende enn noen gang før. Turister trenger ikke lenger reise den lange og krevende veien langs bratte og farlige fjellveier, en reise som ble gjort enda vanskeligere av kineserne som prøvde å kontrollere eller hindre at omverden fikk se bevis på den ødeleggelsen som ble gjort i Tibet under kinesisk styre. I disse dager kan turister komme inn i Tibet fra Chengdu i Sichuan, Xining i Qinghai eller Kathmandu i Nepal med fly. I tillegg har togstrekningen mellom Qinghai og Lhasa som åpnet juli 2006 gjort platået enda mer tilgjengelig for turister.

Turister kan kanskje se at tibetanernes hengivenhet til den tibetanske buddhismen fortsatt blomstrer i Tibet, men innser kanskje ikke at overlevelsen av den buddhistiske kulturen, som er så nært knyttet til den tibetanske identiteten, står overfor sin mest alvorlige krise. Det kan også være vanskelig å se at bak den moderne urbane fasaden finnes en voksende underklasse av tibetanere som i økende grad blir marginalisert, uten tilgang til grunnleggende helsetjenester og utdanning.

Så bør man reise til Tibet som turist? Det finnes argumenter både for og mot. Dalai Lama har oppfordret utlendinger til å besøke Tibet og til å informere andre om sine opplevelser. Tibetanere ønsker tilstedeværelsen av (ikke-kinesiske) turister velkommen. I tillegg åpner deres tilstedeværelse opp for tibetanere til å få et glimt av verden utenfor Tibet.

På den andre siden er det viktig å huske at det er kinesiske myndigheter som setter vilkårene for hvem som får reise til Tibet og for hvor og hvordan man kan reise, og i så måte kan man si at å reise til Tibet er med på å legitimere den kinesiske okkupasjonen. Turistnæringen domineres av kinesere, og de fleste av pengene du legger igjen i Tibet går i kinesiske lommer. Kina bruker kynisk tibetansk kultur for å tiltrekke seg turister og øke turistinntektene til fordel for den kinesiske staten, samtidig som Kina har gjort sitt for å ødelegge den tibetanske kultur over flere tiår.

Tegnene på undertrykkelse er ikke alltid like synlige, og fordi tibetanere risikerer forfølgelse om de snakker fritt kan besøkende ofte dra med et feilaktig bilde av situasjonen i Tibet.

Hvis du velger å ikke reise til Tibet er et alternativ å dra til ett av flere tibetanske områder i India, som for eksempel Dharamsala eller Ladakh.

 Om du velger å reise til Tibet er det viktig at du er så godt informert som mulig, så du kan avsløre propagandaen du uunngåelig vil møte.

 Hvis du reiser til Tibet er det også viktig å tenke over hvordan du i størst mulig grad kan støtte lokale tibetanere, og hva du kan gjøre for å ikke sette tibetanere i fare. Bruk tibetanske hoteller, restauranter, turistguider og butikker. Hvis du besøker templer eller klostre legg en donasjon ved alteret eller direkte til en munk eller nonne. Husk at bilder av Dalai Lama er forbudt i Tibet, og tibetanere kan bli anholdt og idømt fengselsstraffer for å være i besittelse av et slikt bilde. Ikke ta initiativ til eller delta i diskusjoner med politiske tema, som for eksempel demonstrasjoner, selvpåtenninger eller Dalai Lama. Ikke haik, etter som sjåfører som lar turister sitte på kan bli ilagt høye bøter.

Det er viktig å være klar over at utlendinger tillates å reise til Den tibetanske autonome regioner og andre deler av Tibet under bestemte betingelser, og at man trenger særskilte tillatelser i tillegg til vanlig kinesisk visum. Betingelsene for innreise og opphold kan plutselig endres. Siden fredspristildelingen til Liu Xiabo har det i perioder vært vanskelig for norske statsborgere å få innreisetillatelse til Tibet. Oppdatert informasjon om visa og tillatelser/restriksjoner kan finnes på reiseforumer som Thorntree.

 Anbefalt lesing: «Interpreting Tibet: A Political Guide to Traveling in Tibet, lastes ned fra http://www.savetibet.org/interpreting-tibet-a-political-guide-to-traveling-in-tibet/

 

(Kilde: Free Tibet: freetibet.org)