Tibetanernes sivile og politiske rettigheter er under konstant angrep fra kinesiske autoriteter. Alle aspekter av tibetanernes liv og livsstil er stadig truet av kinesiske ledere som er bestemt på å utrydde en hel kultur. Det tibetanske flagget og den tibetanske nasjonalsangen er forbudt. Besittelse av bilde av Dalai Lama kan føre til fengsling og tortur. Selv barns menneskerettigheter og frihet blir misbrukt i Tibet.

Ingen frihet til å demonstrere

Tibetanerne har ikke frihet til å protestere eller til å snakke åpent om sin situasjon. Selv fredfulle demonstrasjoner blir slått hardt ned på av militæret.

I 2008 deltok flere tusen tibetanere i den største protesten i Tibet på 50 år. Demonstrasjonene spredte seg til hele det tibetanske platået. Kinesiske myndigheter arresterte rundt 6 000 demonstranter. Skjebnen til rundt 1 000 av disse er fortsatt uviss.

Økningen i protester og selvpåtenninger fra 2011 og frem til i dag har ført til at kinesiske myndigheten har økt sikkerheten og strammet inn kontrollen av Tibet ytterligere. Rundt 300 000 kinesiske soldater er utplassert i Tibet, og overvåkingen av befolkningen blir stadig mer omfattende.

 Politiske fanger

Fengslene i Tibet er fulle av folk som er anholdt for kun å ha uttrykt sitt ønske om frihet. Folk har blitt arrestert og dømt til fengsel for fredfulle handlinger som å veive det tibetanske flagget, dele ut løpesedler og brosjyrer eller sende informasjon om hendelser i Tibet ut av landet. Kineserne ser på disse handlingene som «splittende».

Vilkårlige fengslinger er utbredt, og mange tibetanere er fengslet på uklare eller uspesifiserte anklager, og ofte uten at familien vet hvor de er.

Frigjorte fanger rapporterer om at de har blitt banket opp, fått elektrisk sjokk og blitt fratatt mat og drikke over lengre perioder. En FN-rapport fra 2008 fortalte om utbredt og rutinemessig tortur i Tibet. Det er kommet ut informasjon fra Tibet om flere fanger som har dødd av torturskader, som for eksempel Goshul Lobsang i mars 2014.

Kontroll av informasjon

Kina prøver å kontrollere all informasjon inn og ut av Tibet. TV, radio, trykte medier og internett blir strengt overvåket og sensurert. Tilgang til TV og radiostasjoner utenfor Tibet som sender nyheter på tibetansk er blokkert. Utenlandske journalister får sjelden komme inn i landet, og i de tilfellene der de har fått tilgang blir de nøye overvåket av kinesiske tjenestemenn. Reporters without borders rangerte Kina på plass 174 av 179 land på deres indeks over pressefrihet i 2011/2012.

Mangel på religiøs frihet

Buddhisme er en sentral del av tibetansk liv og klostre holdes under streng overvåkning. Politistasjonen er ofte plassert i nærheten (eller inne i klosteret). Munker og nonner blir regelmessig utsatt for ‘patriotiske omskoleringsprogrammer’, ofte over flere uker av gangen. Under disse programmene blir de tvunget til å lese ‘patriotisk’ litteratur som fordømmer Dalai Lama. De som nekter å delta, eller mislykkes i å fullføre programmet, blir ofte fratatt retten til å være praktiserende munk eller nonne.

Politiske rettigheter

Tibet er styrt direkte av det kinesiske kommunistpartiet i Beijing. Ingen tibetaner har noen gang blitt oppnevnt til partisekretær – den mest høytstående stillingen i den lokale regjeringen i Den tibetanske autonome regionen. Det amerikanske utenriksdepartementets landrapport om Kina fra 2012 stadfestet at; “Hankinesiske medlemmer av Kommunistpartiet innehar så å si alle de øverste stillingene i regjering, politi og militære i både Den tibetanske autonome region og andre områder av Tibet.»

(Kilde: freetibet.org)