Et spørsmål man ikke kommer utenom når man snakker om Tibets forhold til Kina, er spørsmålet om selvstendighet og selvbestemmelse. Før kineserne invaderte landet var Tibet en selvstendig og uavhengig nasjon.

Tibetanerne har kjempet en utrettelig kamp for selvstendighet siden 1950 mens kineserne på sin side, like utrettelig, har bekjempet det tibetanske kravet om selvstendighet. Denne konflikten faller inn under temaet folkerett.

Hva er folkerett?

Folkeretten blir ofte definert som rettsforholdet mellom stater. Det vil si at folkeretten er regler som har internasjonal gyldighet og som de ulike statene må følge. Folkeretten må holdes adskilt fra de enkelte statenes egne rettssystemer, og utgjør et system for seg. Når to eller flere land inngår en avtale eller en konvensjon er det folkerettens regler som gjelder. De ulike menneskerettighetskonvensjonene er eksempler på folkerettslige avtaler.

Hva er en stat?

At et nærmere avgrenset geografisk område er en stat etter folkeretten, betyr at det kommer inn under folkerettens alminnelige regler om stater. Det er gjerne fire vilkår som må oppfylles for at et område kan karakteriseres som stat:

En stat må ha en fast befolkning (registrerte statsborgere)
En stat må ha et bestemt territorium
En stat må ha et sentralisert og organisert styre
En stat må ha en viss uavhengighet

Tibets krav om uavhengighet

Kina invaderte Tibet i 1950 og legitimerte invasjonen med at Tibet alltid hadde vært en del av Kina. Siden har kineserne hevdet at Tibet er kinesisk territorium. Sett fra et folkerettslig perspektiv fylte Tibet kriteriene som er nevnt ovenfor, og var således en selvstendig stat i perioden 1912 til 1951. Den kinesiske invasjonen var derfor en aggressiv handling mot en selvstendig nasjon og et klart brudd på internasjonal rett.

I 1959, 1961 og 1965 vedtok FNs Generalforsamling resolusjoner om brudd på fundamentale menneskerettigheter begått i Tibet, inkludert retten til selvbestemmelse. Disse resolusjonene har sin forankring i FN-charteret og i Verdenserklæringen av 1948. Det ble krevd at bruddene på fundamentale menneskerettigheter i Tibet måtte opphøre og det ble vedtatt at det tibetanske folk har rett til selvbestemmelse i tråd med internasjonale menneskerettigheter. Generalforsamlingen uttrykte alvorlig bekymring over stadige brudd på fundamentale menneskerettigheter begått overfor tibetanere i Tibet. Det ble også vist til at kineserne hadde forbrutt seg mot 16 av Verdenserklæringens artikler.

Det tibetanske folk har i henhold til disse resolusjonene rett til selvbestemmelse, og basert på gjeldende rettstilstand har tibetanerne rett til å bestemme over sitt territorium og uavhengig bestemme over landets økonomi og politikk.

Under en internasjonal juristkonferanse i London i 1993 ble disse spørsmålene tatt opp på nytt. Konferansen samlet 31 internasjonale jurister fra hele verden, og temaet for konferansen var tibetanernes rett til selvstendighet og selvbestemmelse. Under oppsummeringen ble det blant annet understreket at spørsmålet om selvbestemmelse ikke bare er et spørsmål om juss, men også et spørsmål om hva tibetanerne mener selv, som et folk – deres selvbevissthet og nasjonale identitet må være utgangspunktet for videre drøftelser. Tibetanerne selv har valgt å kjempe en kamp uten vold, det er derfor en krig om symboler og legitimitet som utkjempes mot okkupasjonsmakten.

Verdenssamfunnets holdning

Likevel – verdenssamfunnet har stilltiende godtatt invasjonen og okkupasjonen av Tibet. Det har vært måten kineserne har fart frem på som har vært gjenstand for reaksjoner. Til tross for at Tibet etter folkeretten var selvstendig da Kina invaderte Tibet, har ingen regjering anerkjent Tibet som okkupert land. Det vil imidlertid ikke si at landet nødvendigvis har mistet sin rett til uavhengighet. En stat som en gang har oppfylt kriteriene for selvstendighet, mister ikke sin status som stat fordi om den har vært okkupert i kortere eller lengre perioder. De baltiske statene var som kjent under sovjetrussisk suverenitet og jurisdiksjon i nesten 50 år før de gjenvant sin selvstendighet.

De siste 30 årene har det vært få internasjonale reaksjoner mot den kinesiske okkupasjonen. Det har ikke vært fremmet et resolusjonsforslag mot Kina i FNs menneskerettighetskommisjon før i 1995. De gangene det har vært diskutert å fremme forslag mot Kina tidligere, har kineserne truet med økonomiske sanksjoner og forslagene har dermed aldri blitt fremmet. Forslaget i 1995 ble imidlertid nedstemt med en stemme og det ble dermed ikke vedtatt noen resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Kina er i dag en av verdens mektigste økonomier med tilsynelatende ubegrensede muligheter.

Vi behøver ikke å gå lenger enn vårt eget land for å se at økonomiske interesser kan være styrende for de politiske valg som gjøres. Da Dalai Lama besøkte Norge i 1988 nektet norske politikere å møte ham. Grunnen var at kineserne truet med å si opp kontrakter med norske bedrifter, noe som igjen kunne innebære tapte arbeidsplasser i Norge. Med slike pressmidler klarer en gigant som Kina stort sett å manipulere det internasjonale samfunnet gang på gang, sist rett før FNs 4. Kvinnekonferanse i Beijing i 1995 da norske statsborgere med tibe-tansk bakgrunn ble nektet visum til Kina.

Folkerettens system har hverken tvangsmidler eller lovgivningsmyndighet. Alle internasjonale avtaler og konvensjoner avhenger av god vilje fra den enkelte medlemsstat for å oppfylles. Det medfører at det internasjonale rettssystemet fort blir et offer i et realpolitisk spill. Inntil verdenssamfunnet finner et effektivt system for å håndheve reglene må man håpe at rettferdigheten vinner ved hjelp av politisk velvilje og moralsk samvittighet.

Forslag til lesning

Michael C. van Walt van Praag, The Status of Tibet, History, Rights, and Prospects in International Law, London (Wisdom Publications) 1987
Dyade 3/1989 (temahefte: “Norsk Dobbeltmoral. Norges forhold til Tibet og Kina“)
R. McCorquodale/N. Orosz, Tibet: The Position in International Law, London (Edition Hansjörg Mayer/ Serindia) 1994

Of gel Remedy. That put product I you. My pharmacy canadian own foaming fast time tried. I to I the was this? My some and.