Demokratiseringsprosessen

 Helt siden den 5. Dalai Lama i 1642 etablerte Ganden Phodrang-regjeringen har både den religiøse og verdslige makten ligget hos Dalai Lama. Imidlertid ga Dalai Lama avkall på det meste av sin politiske makt i 2001, da eksiltibetanerne for første gang gjennomførte et demokratisk valg på ny Kalon Tripa («statsminister»). Ti år senere, i 2011, mente han at tiden var inne for å fjerne siste rest av politisk autoritet knyttet til Dalai Lama-institusjonen.

Dalai Lama begrunnet sin avgjørelse i en kunngjøring til nasjonalforsamlingen i eksil den 14. mars 2011. Her forklarte han at han fra han var ung har vært klar over at behovet for å modernisere Tibets politiske system var presserende. Han beskriver hvordan han har beredt grunnen for å innføre et demokratisk styresett, men at han alltid har møtt motstand når hans egen politiske rolle har vært oppe til diskusjon.

Allerede i 1959, rett etter at han kom i eksil i India, etablerte han Den tibetanske eksiladministrasjon for å videreføre Tibets regjering i eksil. Neste skritt i demokratiseringen var etableringen av et eksilparlament i 1960, som etter hvert utviklet seg til et fullverdig lovgivende organ.  I 1963 ble et utkast til grunnlov for et fremtidig Tibet lagt frem. I 1991 ble «Charteret for tibetanere i eksil» vedtatt av eksilparlamentet, som nå fikk myndighet til å velge medlemmer av Kashag («eksilregjeringen»), og året etter ble det tibetanske rettsvesen innstiftet. I 2001 ble charteret endret slik at regjeringslederen, Kalon Tripa, for første gang ble valgt direkte av eksiltibetanerne. Samdhong Rinpoche vant valget, og satt som Kalon Tripa frem til 2011.

Dalai Lama skal i løpet av de siste 30 årene gjentatte ganger ha kommet med forslag og anbefalinger til både eksilregjeringen og eksilparlamentet om at han burde fritas fra funksjoner knyttet til hans politiske og administrative status, men forslagene ble ikke en gang vurdert. «Nå har vi kommet til et punkt hvor vi ikke lenger kan utsette en beslutning i denne viktige saken,» uttalte Dalai Lama i mars 2011.

Dalai Lama møtte motstand også denne gang. I sin første behandling av saken vedtok eksilparlamentet den 18. mars en resolusjon hvor de ba Dalai Lama om å fortsette som Tibets åndelige og politiske leder. Denne ble imidlertid kontant avvist av Dalai Lama, som i en tale til det tibetanske folk den 19. mars understrekte at ingen andre enn han «kan beslutte å gjøre slutt på noe som ble startet av den 5. Dalai Lama, og min beslutning er endelig.» Han argumenterte for at det at Dalai Lama sier fra seg den politiske autoriteten, vil bidra til å opprettholde eksiladministrasjonen og gjøre den mer robust og effektiv, og videre at demokratiseringen vil øke tibetanernes prestisje i verdenssamfunnet. Han påpekte også at dette vil «totalt blottlegge falskheten og løgnene til den kinesiske regjeringen når de sier at det ikke eksisterer et Tibet-problem, kun Dalai Lamas personlige rettigheter.»

Den 21. mars 2011 nedsatte eksilparlamentet en komité som skulle utarbeide utkast til endringer i Charteret for tibetanere i eksil. Den 29. mai 2011 vedtok det 14. tibetanske eksilparlamentet endringer som innebærer at Dalai Lama heretter er verken regjeringsoverhode eller statsoverhode. 

Folkevalgt leder

Den 27. april 2011 ble Dr. Lobsang Sangay valgt som Kalon Tripa av det tibetanske folk i eksil.  . Sangay vant med 55% av stemmene. Under en høytidelig seremoni i Dharamsala den 8. august 2011 overdro Dalai Lama formelt all politisk makt til Lobsang Sangay. Selv om tibetanerne allerede ti år tidligere hadde valgt en Kalon Tripa, var Lobsang Sangay, sagt med Dalai Lamas egne ord, «den første demokratisk valgte Sikyong, eller tibetanske politiske leder, som innehar det hele og fulle politiske ansvar og autoritet.» Dalai Lama beskrev selv dagen som en veldig spesiell dag i landets 2000-årige historie, en dag da hans høyeste mål ble virkelighet: «Seksti år etter at jeg overtok det politiske ansvar fra regent Tagdra Rinpoche under helt andre forhold i Tibet, overdrar jeg i dag hele mitt politiske ansvar til Lobsang Sangay, som er den nye folkevalgte Kalon Tripa. Dette er i tråd med den demokratiske utviklingen i resten av verden.»

September 2012 ble tittelen Kalon Tripa offisielt forandret til Sikyong. I sin rolle som Sikyong har Sangay lagt vekt på viktigheten av å søke fredfulle, ikkevoldelige løsninger til Tibet-saken. Han har støttet Dalai Lamas Middelveitilnærmelse, som vi gi genuin autonomi for Tibet innenfor rammene av den kinesiske konstitusjonen.