Dalai Lama

Dalai Lama er i dag symbolet for tibetansk identitet både i Tibet og i eksil. Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, er tibetanernes politiske og religiøse leder. Siden 1960 har han bodd i den lille fjellbyen Dharamsala i Nord-India der han er den tibetanske eksilregjeringens overhode.

Den nåværende Dalai Lama er den fjortende i rekken av reinkarnasjoner av en særlig mektig “bodhisattva”, Chenrezig. Bodhisattvaer er hellige og vise mennesker som har lovet å gjenfødes i det uendelige for å arbeide for alle levende veseners lykke og frihet. Ideen om reinkarnasjoner kommer fra India og fantes i Tibet også før Dalai Lamaene. Det finnes mange reinkarnasjoner i den tibetanske kulturen, men Dalai Lama regnes som den fremste av dem. “Dalai” er det mongolske ordet for hav, som symboliserer uendelig visdom (“Gyatso” på tibetansk).

Den første Dalai Lama (1391-1474) var en høytstående abbed innen Gelugpa-skolen, en reformbevegelse innen tibetansk buddhisme. Den tredje Dalai Lama var den første som hadde tittelen Dalai Lama mens han levde. De to første ble utpekt som Dalai Lama i ettertid. Alle Dalai Lamaene har vært religiøse ledere, men har spilt en varierende politisk rolle. Det var først den femte Dalai Lama (1617 – 1682) som oppnådde å bli Tibets statsoverhode. I de periodene da en nyinnsatt Dalai Lama var mindreårig ble landet styrt av en regent.

Den nåværende Dalai Lama

Da den 13. Dalai Lama døde i 1934 begynte man straks å lete etter det menneske han hadde valgt å gjenfødes i. To år etter fant en gruppe embedsmenn en liten gutt som var født på den tiden da den 13. Dalai Lama døde. Han ble gjenkjent som Dalai Lama etter at en rekke tegn hadde pekt i hans retning. Ett av disse var regentens visjon av et hus og et landskap som han så mens han studerte vannflaten på den hellige sjøen Techš Khor Gye åtte dagsreiser fra Lhasa. Regjeringens delegasjon ble overbevist da den lille gutten straks gjenkjente gjenstander som hadde tilhørt den 13. Dalai Lama.

Den 14. Dalai Lama er født i 1935 i den nordøstlige delen av Tibet. Familien var bønder og levde i enkle kår. Fire år gammel ble han ført til Lhasa. Han vokste opp i Potala-palasset, og gjennomgikk i årenes løp den høyeste religiøse utdanningen som fantes i Tibet.

Bare 16 år gammel ble han i 1951 landets statsoverhode. Pga den kinesiske okkupasjonen var situasjonen så tilspisset at den tibetanske nasjonalforsamlingen fant det nødvendig at han ble innsatt så raskt som mulig. Til tross for at han forsøkte å komme fram til en fredelig løsning, ble forholdene stadig vanskeligere, og i 1959 ble han nødt til å flykte. Få dager etter Dalai Lamas flukt til India brøt det store opprøret i Lhasa ut.

Livet i eksil

Etter at Dalai Lama flyktet har han fortsatt å arbeide for sitt folk. Under hans ledelse har tibetanerne bygget opp et velfungerende mottaksapparat for flyktningene som fortsetter å komme over grensen. Han har dannet en regjering i eksil, bygget på demokratiske prinsipper. I alle år har han fulgt ikkevoldslinjen i motstandskampen. Og tibetanerne har fulgt hans linje, til tross for at enkelte, særlig blant de unge, nok har blitt utålmodige og ønsket å bruke andre midler i kampen for et fritt Tibet. I 1989 ble Dalai Lama tildelt Nobels fredspris for sin utrettelige ikke-voldelige kamp for Tibets selvbestemmelse:

“Dalai Lama bygger sin fredsfilosofi på ærefrykt for alt levende og på tanken om et universelt ansvar som omfatter såvel menneskene som naturen. Etter komitéens mening er det her gitt konstruktive og fremtidsrettede bidrag til løsning av både mellomfolkelige konflikter, menneskerettighetsspørsmål og verdens miljøproblem”. (fra Nobel-komitéens begrunnelse).

Dalai Lama reiser verden rundt og taler tibetanernes sak. Hans budskap er medmenneskelighet og ikke-vold. Selv om myndighetene i mange land har vegret seg for å ta imot ham som offisiell representant for tibetanerne, blir han møtt med stor interesse og sympati overalt hvor han kommer.

Dalai Lama er en intellektuell som er kjent for å utrykke seg enkelt og umiddelbart. Som bodhisattva er han hellig for millioner av mennesker, ikke bare for tibetanere, men også for andre folkegrupper i Himalaya-regionen og i Mongolia. Samtidig er han et varmt og jordnært menneske som ser på seg selv som en vanlig munk.

En oversikt over Dalai Lamaer

Gedun Drub, (dge ‘dun ‘grub) 1391-1474
Gendun Gyatso, (dge ‘dun rgya mtsho) 1475-1541
Sonam Gyatso, (bsod nams rgya mtsho) 1543-1588
Yonten Gyatso, (yon tan rgya mtsho) 1589-1616
Lobsang Gyatso, (blo bzang rgya mtsho) 1617-1682
Tsangyang Gyatso, (tshang dbyangs rgya mtsho) 1683- 1706
Kelzang Gyatso, (bskal bzang rgya mtsho) 1708-1757
Jamphel Gyatso, (byams spel rgya mtsho)1758-1804
Lungtok Gyatso, 1806-1815
Tsultrim Gyatso, (tshul khrim rgya mtsho) 1816-1837
Khendrup Gyatso, 1838-1856
Trinley Gyatso, (sprin las rgya mtsho) 1856-1875
Thubten Gyatso, 1876-1933
Tenzin Gyatso, (bstan ‘dzin rgya mtsho) 1935 til dags dato

Forslag til lesning

Dalai Lama, Om fred, Oslo (Dreyer) 1988
Dalai Lama, Mitt liv og mitt folk, Oslo (Cappelen) 1989 (1.utg. 1962)
Dalai Lama, Frihet i eksil, Oslo (Cappelen) 1990
Erik O. Paulsen, Dalai Lama. Gudekongen og hans rike, Bergen (Alma Mater) 1989

KONTAKTINFO
Den norske Tibet-komité
Kirkegata 5, 0153 Oslo
Tlf 22 42 47 79 // E-post

© Den norske Tibet-komité 2013. Webløsning levert av W3consult