Sikyongs Oslo besøk november 2017

Stafettpinnen er overlevert til våre svenske kolleger og venner i Stockholm, og to begivenhetsrike, tettpakkede og fine dager med statsminister i eksil (Sikyong) Lobsang Sangay er over. Man må bare beundre utholdenheten og styrken til denne mannen som etter 16 år ved Harvard og et godt liv i Boston, USA – sa ja til å stille til valg som tibetanernes statsminister i eksil. En utfordrende jobb med motkrefter sterkere enn vi kan forestille oss.

Hans budskap er at det er forståelig at politikere og land er redde for å støtte Tibet med alle trusler Kina ikke nøler med å komme med, men at tibetsaken ikke bare gjelder de 6 millioner tibetanere som lider i sitt hjemland eller de mange hundretusener som lever i eksil. Det gjelder hva og hvem vi ønsker å være og stå for, og ikke minst den miljømessige konsekvensen av det Kina er iferd med å gjøre på det tibetanske platå. Tibet er verdens «vanntårn», dvs at vann til majoriteten av Asias befolkning har sitt utspring her. Gruvedrift, migrasjon av hundretusener av Han-kinesere og damprosjekter fører til store endringer og forurensning på det tibetanske platå – med dramatiske konsekvenser for miljøet på resten av kloden.

Dagene her i Oslo har bestått av mange møter og taler – i tillegg til de flere hyggelige treff med det tibetanske samfunn og støttespillere i den norske Tibetkomite med flere. Bildene får tale for seg. Tusen takk for all hjelp fra de mange som har bidratt til at besøket ble en suksess!

Redd Tibet’s nomadeland: Kokoxili

Tibets Kokoxili er nomadeland. Ikke la Kina gjøre det om til ”no man’s land”.

Kokoxili er et stort område av Tibet på størrelsen med Danmark og Nederland kombinert. Det er et unikt landskap fylt med vakre innsjøer og ferskvanns våtmarker som støtter et distinkt biologisk mangfold og historisk tusenvis av tibetansk nomader.

Kina, landet som ulovlig har okkupert Tibet i over seks tiår, har nominert Kokoxili (kinesisk: Hoh Xill) for innskrift på UNESCOs verdensarvliste som ”No man’s land”. For noen kan dette virke som et positivt steg for å bevare dette skjøre området, men historien forteller oss at dette ikke er Kinas agenda.

Kinas nominasjon av Kokoxili benekter det historiske beviset på tibetanske nomader og ignorerer den viktigste delen tibetanere har spilt for å opprettholde dette landskapet.

Godkjennelse av Kokoxili som UNESCOs verdensarvliste, uten en detaljert undersøkelse på virkningen av Tibets nomadiske folk, ville være ensbetydende med å støtte Kinas skadelige politikk som fjerner tibetanske nomader fra deres tradisjonelle hjemland. Og gir større statlig kontroll over tibetaneres bevegelser og livsstil.

Take action! Oppfordre UNESCOs verdensarvkomité til å støtte Tibetans nomadeland.

Med dette vil du sende en presserende melding til hver av de 21 UNESCOs verdensarvkomité medlemmene.

Signer underskriftskampanjen!

https://actions.tibetnetwork.org/save-tibets-nomads-land-kokoxili