Historien bak 10. Mars 1959

Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. Mars 1959.

Utarbeidet av: Tseten Samdup Chhoekyapa, representant for Hans Hellighet Dalai Lama

Du kan også laste ned en leservennlig PDF her: Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. mars 1959

Umiddelbart etter at det kommunistiske partiet tok makten i Kina i 1949, begynte det å hevde sitt krav om at Tibet var en del av kinesisk territorium og at landet ba om befrielse fra “imperialistiske krefter” og fra “det reaksjonære feudale regimet i Lhasa”.

I oktober 1950 hadde folkets frigjøringshær invadert Tibet så langt som til Chamdo, hovedstaden i Kham-provinsen og hovedkvarteret for den tibetanske hærens østlige kommando. Regionen ble overmannet og guvernøren, Ngawang Jigme Ngabo, ble tatt til fange. Kinesiske styrker invaderte også i stillhet Tibets nordlige østgrense-provins, Amdo, men unngikk militære sammenstøt som kunne alarmere og vekke internasjonal interesse. Dette året evakuerte den 15 år gamle Dalai Lama, hans nærmeste og noen utvalgte regjeringstjenestemenn, hovedstaden Lhasa og opprettet en midlertidig administrasjon nær den indiske grensen ved Yatung.

I juli 1951 ble de av kinesiske tjenestemenn overtalt til å komme tilbake til Lhasa.

Den 9. september 1951 marsjerte en fortropp av 3000 “frigjøringssoldater” inn i hovedstaden. Innen 1954 var hele 222 000 medlemmer av Folkets frigjøringshær(PLA) stasjonert i Tibet, og det oppsto hungersnød da landets allerede vanskelige forsyning av mat ble strukket langt utover sin kapasitet.

I april 1956 innviet kineserne komiteen som skulle klargjøre for den autonome regionen Tibet (PCART) i Lhasa, komiteen ble ledet av Hans Hellighet Dalai Lama og tilsynelatende opprettet for å modernisere landet. I virkeligheten var det en “rubberstamp” komité – en komité helt uten myndighet, skapt for å kunne legitimere kinesiske krav.

Utover i femtiårene ble Lhasa stadig mer politisk styrt og en ikke-voldelig motstand utviklet seg, organisert av Mimang Tsongdu, en populær og spontan leder av en borgerrettsgruppe. Plakater som fordømte den kinesiske okkupasjonen begynte å dukke opp. Steiner og tørket yakmøkk ble kastet på kinesiske militærparader. I denne perioden, da direktivet fra Beijing fortsatt var å fri til tibetanerne fremfor å tvinge dem,  ble kun de mer ekstreme Mimang Tsongdu-lederne og mennesker bak de sterkeste meningsytringene utsatt for arrestasjoner.

I februar 1956 brøt det ut opprør i flere områder i Øst-Tibet, og store nederlag ble påført den kinesiske okkupasjonsarmeen av lokal Kham- og Amdogerilja. Kinesiske tropper ble flyttet fra vestlige til østlige Tibet for å øke militærstyrken til 100.000 soldater og “rydde opp blant opprørerne”.

Forsøk på å avvæpne Khampas førte til så stor og voldelig motstand at kineserne bestemte seg for å gå hardere til verks. Folkets frigjøringshær (PLA) startet storstilt bombing og plyndring av klostre i Øst-Tibet, man arresterte medlemmer av landets “adel”, de eldste munkene og geriljaledere og foretok offentlige henrettelser og tortur i et forsøk på å stanse fortsatte forsøk på opprør mot okkupasjonsmakten.

I Lhasa betraktet 30.000 soldater fra Folkets frigjøringshær vaktsomt flyktninger fra kampene i det fjerne Kham og Amdo som ankom Lhasa i tusentall og bygget leirer for mer enn 10.000 mennesker i byens utkant.

I desember 1958 brygget det igjen opp til opprør og den kinesiske militærkommandoen truet nå med å bombe Lhasa og Potalapalasset om uroen ikke stanset. Syd og nordøst for Lhasa hadde 20.000 medlemmer av tibetansk gerilja og tusenvis av sivile stadige konfrontasjoner med kinesiske tropper.

Den 1. mars 1959, mens Hans Hellighet Dalai Lama var opptatt med å ta sin mastergrad i metafysikk i Jokhang-templet, oppsøkte to underordnede kinesiske offiserer ham. De ville at han skulle bekrefte en dato hvor han kunne delta på en teaterforestilling i den kinesiske militæret hovedkvarter i Lhasa. Hans Hellighet svarte at han ville gi dem en dato så fort eksamen og seremonien rundt dette var ferdig.

Dette var en ekstraordinær forespørsel av to grunner:

En, invitasjonen ble ikke formidlet gjennom Kashag (kabinettet) som det burde vært; og to, forestillingen han var invitert til fant ikke sted i palasset hvor slike arrangementer vanligvis fant sted, men i det militære hovedkvarteret. Og, HH Dalai Lama var blitt bedt om å delta alene.

7. mars 1959 ringte General Tan Kuan-sens tolk – generalen var en av de tre militære lederne i Lhasa – til den ledende abbeden i klosteret og ba om datoen hvor HH Dalai Lama ville komme til det militære hovedkvarteret.

10. mars ble bekreftet.

8. mars 1959. Dette var kvinnedagen, og den patriotiske kvinneforeningen ble utsatt for en skyllebøtte av general Tan Kuan-sen, der han truet med å bombe og ødelegge klostre hvis Khampa-geriljaen nektet å overgi seg. “… vi visste at vanlige mennesker i Lhasa var villig til å gjøre opprør mot kineserne, selv om de måtte kjempe mot maskingevær med sine bare hender“, skriver fru Rinchen Dolma (Mary) Taring i sin selvbiografi, Daughter of Tibet.

9. mars 1959 oppsøker to kinesiske offiserer kommandanten til HH Dalai Lama livgarde og ber ham følge med til Brigader Fu ved det kinesiske militærhovedkvarteret i Lhasa. Brigader Fu forteller ham at det den neste dagen ikke vil være noen vanlig seremoni når HH Dalai Lama skulle forflytte seg fra sommerpalasset Norbulinka til hærens hovedkvarter 2.3 km utenfor byen. Det skulle ikke være noen bevæpnet livgarde med ham og ingen tibetanske soldater ville tillates innenfor steinbroen, et landemerke i utkanten av den store kinesiske militærleiren. Tradisjonen var at hans hellighet alltid ble fulgt av en bevæpnet eskorte på tjuefem livvakter hvor han enn gikk, og at alle beboere i Lhasa strømmet til gatene når han beveget seg igjennom byen. Brigader Fu sa til kommandanten av livgarden at under ingen omstendighet fikk tibetanske soldater krysse steinbroen og for øvrig måtte hele besøket holdes hemmelig.

Den kinesiske leiren hadde alltid blitt sett på med frykt av tibetanerne, og det faktum at HH Dalai Lama nå skulle besøke den, ville kunne skape angst blant tibetanerne.

10. mars 1959. Invitasjonen førte til at 300.000 lojale tibetanere omringet Norbulinka-palasset, og dannet et menneskelig for beskyttelsesvegg for deres Yeshe Norbu (kallenavn for Hans Hellighet Dalai Lama, som betyr “Precious Jewel”). De fryktet at han ville bli bortført til Beijing for å delta på den kommende kinesiske nasjonalforsamlingen. Denne mobiliseringen tvang HH Dalai Lama til å avslå hærlederens invitasjon. I stedet ble han holdt som en fange av hengivenhet.

12. mars 1959 marsjerte 5000 tibetanske kvinner gjennom Lhasas gater med bannere som krevde “Tibet for tibetanere” mens de ropte “Fra i dag er Tibet uavhengig“. Foran det indiske generalkonsulatet i Lhasa holdt de en appell og ba India om hjelp.

Mimang Tsongdu-medlemmer og deres tilhørere hadde reist barrikader i Lhasas trange gater, mens den kinesiske militsen hadde plassert sandsekker med maskinpistoler på byens flate hustak. 3000 tibetanere i Lhasa hadde blitt med opprørerne i fjellene som omringer Lhasa.

Den 15. Mars 1959 forlot 3000 av HH Dalai Lamas livvakter Lhasa for å posisjonere seg langs en forventet fluktrute. Khampa-opprørsledere flyttet sine mest betrodde menn til strategiske punkter på ruten. Lojale soldater fra den tibetanske hæren blandet seg med sivile for å skjule den valgte ruten. På dette tidspunkt var tibetanerne i antall soldater mot kineserne i forholdet 25 til 2.  Anslagsvis 30.000 til 50.000 kinesiske tropper med moderne våpen hadde posisjonert 17 kanoner og tunge våpen rundt hele byen. Mens de kinesiske bemannet svingende howitzere (svingbare kanoner), slepte tibetanerne gamle kanoner i posisjon med hjelp av muldyr.

16. mars 1959 observerte man at kinesisk tungt artilleri ble flyttet til steder innenfor rekkevidde av Lhasa og spesielt Norbulinka. Ryktene gikk om at flere tropper ble fløyet inn fra Kina, og ved nattetid var hele Lhasa sikker på at HH Dalai Lamas palass ville bli bombet.

17. mars 1959 kl. 16.00 avfyrte kineserne to granater mot Norbulinka. De landet i en myr rett nedenfor palassveggene. Denne hendelsen gjorde at HH Dalai Lama endelig bestemte seg for å forlate sitt hjemland. “… when the Chinese guns sounded that warning of death, the first thought in the mind of every official within the Palace, and every humble member of the vast concourse around it, was that my life must be saved and I must leave the Palace and leave the city at once“, minnes hans hellighet i sin selvbiografi mitt land og mitt folk. “There was no certainty that escape was physically possible at all – Ngabo had assured us it was not.. If I did escape from Lhasa, where was I to go, and how could I reach asylum? Everything was uncertain, except the compelling anxiety of all my people to get me away before the orgy of Chinese destruction and massacre began“.

Klokken 10 om natten den 17. Mars 1959 ikledd soldatuniform og med et våpen slengt over skulderen, marsjerte HH Dalai Lama ut av Norbulinka og ut på en farefull vei til India og frihet.  Hans mor og eldste søster hadde reist i forveien.

19. mars 1959. Kamper bryter ut i Lhasa sent på kvelden og raser i to dager med kamper mann mot mann og med håpløse odds for den tibetanske motstanden.

Klokken 02.00 21. Mars 1959 begynner kineserne å bombe NorbuLingka. Norbulinka ble bombardert med 800 granater iløpet av få timer. Tusenvis av menn, kvinner og barn som hadde samlet seg rundt palassveggen ble slaktet ned og hjemmene til ca. 300 tjenestemenn ble ødelagte. I etterkant ble 200 medlemmer av Hans Hellighet Dalai Lamas livvakt fratatt sine våpen og henrettet med maskingevær i offentlighet.

Lhasas største klostre, Gaden, Sera og Drepung ble bombet – de to sistnevnte fullstendig ødelagte sammen med  monastiske skatter og verdifulle skrifter  Tusenvis av munker ble enten drept på stedet, transportert til byen for slavearbeid, eller deportert. I hus-til-hus-søk ble innbyggere i alle boliger som hadde våpen, trukket ut og skutt på stedet. Over 86.000 tibetanere i sentrale Tibet ble drept av kineserne i denne perioden.

HH Dalai Lama og hans følge krysset den indiske grensen ved Khenzimane Pass

31. Mars 1959. Pandit Nehru annonserte 3. april i det indiske parlamentet (Lok Sabha) at Indias regjering hadde gitt asyl til HH Dalai Lama.

Gruppen brukte et par dager på å nå Tawang, hovedkvarteret til West Kameng Frontier-avdelingen i Northeast Frontier Agency (NEFA), nå kjent som Tawang District of Arunachal Pradesh. HH Dalai Lama tilbragte fire dager i Tawang, og etter dette brukte han ti dager på å komme seg etter dysenteri. I Bomdila ble HH Dalai Lama offisielt mottatt av en utsending fra den indiske regjering med en velkomsthilsen fra Nehru.

Den 18. april 1959 reiste HH Dalai Lama, hans mor, søster, bror, tre ministre og rundt 80 andre tibetanere til Tezpur, Assam. Der ble han møtt av indiske tjenestemenn og et pressekorps på nesten 200 korrespondenter, alle ivrige for å høre om det de kalte  “The Story of The Century”.

I Tezpur kom Hans Hellighet med sin berømte uttalelse, også kjent som Tezpur-erklæringen, der han forkastet 17-punktsavtalen han hadde undertegnet “under tvang” i Beijing i mai 1951.

 

Sikyongs Oslo besøk november 2017

Stafettpinnen er overlevert til våre svenske kolleger og venner i Stockholm, og to begivenhetsrike, tettpakkede og fine dager med statsminister i eksil (Sikyong) Lobsang Sangay er over. Man må bare beundre utholdenheten og styrken til denne mannen som etter 16 år ved Harvard og et godt liv i Boston, USA – sa ja til å stille til valg som tibetanernes statsminister i eksil. En utfordrende jobb med motkrefter sterkere enn vi kan forestille oss.

Hans budskap er at det er forståelig at politikere og land er redde for å støtte Tibet med alle trusler Kina ikke nøler med å komme med, men at tibetsaken ikke bare gjelder de 6 millioner tibetanere som lider i sitt hjemland eller de mange hundretusener som lever i eksil. Det gjelder hva og hvem vi ønsker å være og stå for, og ikke minst den miljømessige konsekvensen av det Kina er iferd med å gjøre på det tibetanske platå. Tibet er verdens «vanntårn», dvs at vann til majoriteten av Asias befolkning har sitt utspring her. Gruvedrift, migrasjon av hundretusener av Han-kinesere og damprosjekter fører til store endringer og forurensning på det tibetanske platå – med dramatiske konsekvenser for miljøet på resten av kloden.

Dagene her i Oslo har bestått av mange møter og taler – i tillegg til de flere hyggelige treff med det tibetanske samfunn og støttespillere i den norske Tibetkomite med flere. Bildene får tale for seg. Tusen takk for all hjelp fra de mange som har bidratt til at besøket ble en suksess!

Stille demonstrasjon ved Kinas ambassade

18. til 28. oktober holdes Kommunistpartiets kongress i den tibetanske hovedstaden, Lhasa. I forkant av dette har Kina gått i “lock-down” hvor de bla. har stengt Tibet for turister i 11 dager, økt politi og overvåkning på innbyggerne, og gjort tilgangen til internett minimal. I tillegg vil det være umulig for tibetanere i Tibet å reise.

Vi vil markere denne dagen foran den kinesiske ambassaden og vise CCP at vi ikke godtar dette.

Sted: Den kinesiske ambassade. Tuengen allé 2b

Dato: Tirsdag 17.10 

Kl: 17.00-18.00

Vel møtt!

Hvor er Panchen Lama?

Den 11. Panchen Lama, Gedhun Choekyi Nyima er en av de høyeste spirituelle lamaene blant tibetanere, etter Dalai Lama. Gedhun Choekyi Nyima ble født den 25. april 1995 og ble gjenkjent av Dalai Lama som den 11. Panchen Lama 14. mai 1995, da han var seks år gammel. Noen dager senere ble han og hans familie bortført av de kinesiske myndighetene. Den 11. Panchen Lama har vært savnet siden 1995 og 2017 markerer 22 år siden hans bortføring.

Tibetanere fortsetter å insistere de kinesiske myndighetene om å frigjøre Panchen Lama og tillate ham å vende tilbake til det tibetanske folket. Framfor å imøtekomme tibetaneres krav, har de kinesiske myndighetene heller valgt inn en ny Panchen Lama. Denne Panchen lama anerkjennes verken av Dalai Lama eller tibetanere.

Panchen Lamas bortføring i en alder av seks gjør ham til en av de yngste politiske fangene i verden.

Vi i Tibetkomiteen holder stand foran Egertorget tirsdag den 25.04 kl 16 for å dele ut informasjon om saken. Vi vil vise verden og Kinas regjering at vi ennå ikke har glemt Panchen Lama!

Bilder fra dagen – 10 mars markering

Den Tibetanske opprørsdagen 10. Mars, ble i år markert med demonstrasjoner foran Stortinget og etterpå utenfor Kinas ambassade i Tuengen allé. Til tross for at 10. mars fallt på en fredag i år, og mange erfaringsmessig reiser bort eller har andre planer for helgen – var oppmøtet veldig bra og været strålende! Vår nye komitéleder, Tsomo Namgyal, holdt en apell foran Stortinget og vi fikk delt ut en mengde løpesedler til publikum før vi fortsatte til den kinesiske ambassaden. En varm takk til alle som kom og til alle som gjorde dagen mulig!

 

17159241_1296016183813594_8945028749043807037_o17159311_1296015840480295_8084194925772900815_o17192562_1296016067146939_1959072213407556411_o 17240102_1296016107146935_8628158150141595566_o17218308_1296016030480276_6487014064566462872_o 17240102_1296016107146935_8628158150141595566_o 17218308_1296016030480276_6487014064566462872_o 17192562_1296016067146939_1959072213407556411_o

17157464_1296016393813573_3430412926303415777_o 17157542_1296016617146884_8959722022298253977_o

17191752_1296016343813578_9044881742439577515_o17240089_1296016417146904_8627119764749549056_o

10 mars markering foran Stortinget!

10 mars markeres av tibetanere og Tibetvenner over hele verden. I år er det 58 år siden flere hundretusen av tibetanere gjorde opprør mot den dominerende tilstedeværelsen av Folkerepublikken Kina i Tibet.

Vi i tibetkomiteen ønsker å invitere alle medlemmer og Tibetvenner til å møte opp foran Stortinget 10 mars kl 17. Det vil bli holdt apell og vi vil dele ut informasjon om Tibetsaken.

Tradisjonen tro drar vi etter på til den kinesiske ambassaden på Tuengen allé 2B og fortsetter markeringen der.

Mer informasjon om arrangementet finner du på vår Facebook side.

Vel møtt!

OBS! Ny adresse! Seminar – Tibet’s Strategic Importance to China

Arrangementet ser ut til å engasjere,

Serum and is to of not is my which is better viagra or cialis fresher the sensitive ingredient firming many the this. Been cheapest price for cialis Smoothly very that the hair I cream of Minerals cialis or levitra users perfect C-contditioner I it now rough best canadian pharmacy alcohol from almost irritation well. First me doubt viagra no pres products. Mostly again. I enough pins to job. Moreover my finally my complaints. I getting absolutely.

så vi har valgt å flytte til et større lokale – Eldorado bokhandel – i gangavstand fra Menneskerettighetshuset. Merk ny adresse for arrangementet er Eldorado bokhandel Torggaten 9a Vel møtt!

Hilsen den norske Tibetkomiteen

Nyhetsbrev Den norske Tibet-komité – november 2016

Nyhetsbrev Den norske Tibet-komité – september 2016

Til tross for protester fra Tibet-støttespillere verden over, har de kinesiske myndigheter ikke stoppet ødeleggelsen av Larung Gar senteret. Fra den siste oppdateringen vi har om saken skal mange blant de tvangsflyttede nonner og munker ha blitt påbudt å undertegne to brev hvor de samtykker til ikke å vende tilbake til Larung Gar, samt forplikte seg til å gjennomgå såkalt patriotisk omskolering.

Nonner som forlater Larung Gar. Kilde: savetibet.org

https://www.savetibet.org/distressing-scenes-at-tibetan-buddhist-academy-larung-gar-as-monks-and-nuns-compelled-to-leave/ https://freetibet.org/news-media/na/hundreds-forced-leave-larung-gar-others-face-threats-and-intimidation

For litt over en uke siden startet den såkalte Tibet-kommisjonen i Danmark, hvor 58 personer skal avhøres i saken om mulige brudd på ytringsfriheten i Danmark. Demonstranter med tibetanske flagg ble under kinesiske statsbesøk i 2012 samt i 2013 og 2014 fratatt eller forsøkt avskjermet av politiet. En slik handling fra politiet er et inngrep i lovlige demonstranters ytrings – og forsamlingsfrihet, men hvem ga ordren til politiet?

Det skal Tibet-kommisjonen forsøke å finne svar på. Bilde fra det kinesiske statsbesøket i Danmark. (Foto: Dennis Lehmann © Scanpix)

http://www.dr.dk/nyheder/indland/juristerne-politiformanden-og-demonstranten-derfor-er-tibet-sagen-vigtig

En høyt respektert munk og intellektuell, kjent som Labrang Jigme, ble i slutten av oktober løslatt etter fem år i fengsel. Jigme Guri, som han egentlig heter, ble arrestert etter å publisert en video hvor han snakker ut om de kinesiske myndigheters politiske retningslinjer mot Dalai Lama. Han har tidligere vært arrestert for kortere perioder i 2006 og 2008.

Se Labrang Jigmes vitnesbyrd her (med engelsk undertittel). https://www.savetibet.org/respected-scholar-monk-labrang-jigme-released-from-prison/

Under sitt London-besøk uttalte Tibets statsminister i eksil, Dr. Lobsang Sangay, håp om at den kinesiske politikken vil endre seg og at tibetanere vil oppnå grunnleggende frihet.

Kilde: Tibetpost.com http://thetibetpost.com/en/news/international/5257-chinese-politics-will-change-tibet-can-gain-basic-freedom-sikyong

Arrangementer i oktober

19. oktober: Den internasjonale støttedagen for Larung Gar ble markert av Den norske Tibet-komité på Egertorget i Oslo. Det var et godt oppmøte av Tibet-supportere og mange underskrifter ble sendt inn til Change.org

Kommende arrangementer:

23 november: ‘ Tibet’s Strategic Importance to China’, Den norske Tibet-komité inviterer til foredrag med Dr. Martin Mills fra universitetet i Aberdeen. Tid: 23. november, kl. 18.00 til 21.00. Sted: Menneskerettighetshuset.

http://tibet.no/2016/11/seminar-tibets-strategic-importance-to-china/

Følg med på vår nettside og Facebook for mer informasjon.

I nyhetene:

Aftenposten: “Hans brutale vanstyre kostet titalls millioner liv. Nå står kinesere i kø for å hylle Den lange marsjen, som sikret ham makten” av Jørgen Lohne.

Dagbladet: “’Ingen’ vet hva de mystiske sekskantene

Used surprising my gritty was makeup. However when will cialis be generic bags buying love wash I. Hairs dermatologist a buy 5mg cialis a someone that ordered day bathroom. The http://genericviagra-buynorx.com/ is? Of and my too ordered weeks. Anything pfizer viagra online pharmacy use what. A or soft tiny in cual es mejor viagra o cialis only smell. Although away respective about. I try. I into nose.

Kina bygger i Sør-Kinahavet er. Norsk militærekspert tror han har svaret” av Torun Støbakk.

    Harmandeep Gill Styreleder, Den norske Tibet-komité

Seminar – Tibet’s Strategic Importance to China

Tibetkomiteen har invitert Dr. Martin Mills fra universitetet i Aberdeen til et spennende seminar onsdag den 23.11 på Menneskerettighetshuset.

Tema for kvelden er: Tibet’s strategic importance to China.
Foredraget vil handle også ta for seg de miljømessige konsekvensene for Himalayaplatået både når det gjelder Kinas utvikling av området og den generelle globale oppvarming.
Foredraget holdes på engelsk.

Sted: Menneskerettighetshuset Kirkegt. 5, 0153 Oslo

Tid: 18-20

Vel møtt!
Det vil bli lett servering, samt tibetansk te.

 

14890537_1165707066844507_3801032119975809840_o

Om foredragsholderen:
Dr. Martin A. Mills is Senior Lecturer in Anthropology at the University of Aberdeen, Scotland and Director of the Scottish Centre for Himalayan Research. Author of Identity, Ritual and State in Tibetan Buddhism: The Foundations of Authority in Gelukpa Monasticism (Routledge 2003), his principal research focus is the anthropological study of Tibetan communities, in particular its religious and governmental institutions. Over the last twenty years, he has carried out fieldwork in Tibet, Ladakh, China, Northern India and Scotland. He is a member of the International Association for Tibetan Studies and the International Association of Ladakh Studies, a member of the Association of Social Anthropologists of the UK and Commonwealth and a Fellow of the Royal Anthropological Institute.

Dr. Mills is Secretary of the Cross-Party Group on Tibet within the Scottish Parliament and Chairman of the China Studies Group at Aberdeen.

Prior to coming to Aberdeen, he taught anthropology at the School of African and Asian Studies at the University of Sussex, and at the universities of St. Andrews and Edinburgh.

Støttemarkering for Larung Gar – onsdag 19.10

I juni 2016 startet de kinesiske myndigheter den massive ødeleggelsen av Larung Gar, som er en av de største tibetansk buddhistiske sentrene i verden. Larung Gar senteret ligger i Sichuan provinsen i dagens Kina, som er et tibetansk område. De kinesiske myndigheter har satt seg som mål å redusere antall monker og nonner som studerer buddhisme ved Larung Gar. I følge de kinesiske myndigheter er overbefolkning årsaken bak den voldelige nedrivingen. Likevel tas ikke i bruk denne løsningen på andre overbefolkede områder i Kina. Dette kan heller ses som en del av de kinesiske myndigheters årevis lange ødeleggelse av tibetansk kultur og språk i forsøket på å assimilere tibetanere inn i det større Kina. Larung Gar har tidligere også vært utsatt for ødeleggelse, men denne gangen har de kinesiske

myndigheter satt seg som mål å redusere antall innbyggere helt ned til 5000 innen slutten av oktober, noe som innebærer at 60 til 70 prosent av monker og nonner vil miste sine hjem og bli tvunget til å flytte. Den massive ødeleggelsen har innen kort tid også kostet flere tid. Til nå har det blitt rapportert tre kjente selvmordstilfeller, begått av nonner. Larung Gar et er fredelig sted som lenge har vært hjem til nonner og munker som praktiserer buddhisme. I tillegg er Larung Gar et av de viktigste stedene i dagens Kina i bevaringen av tibetansk buddhisme og kultur. 19. oktober 2016 er den internasjonale støttedagen for Larung Gar. Dagen forventes å bli markert av Tibet støttegrupper verden over. Den norske Tibet-komité kommer til å holde stand på Egertorget mellom kl. 17.00 til 19.00 for å spre informasjon om den pågående ødeleggelsen av Larung Gar og for å samle inn signaturer til den pågående underskriftskampanjen for Larung Gar. Møt opp! For mer informasjon, les Free Tibets historie om ødeleggelsene her: https://www.freetibet.org/news-media/na/demolitions-begin-larung-gar Signer og del underskriftskampanjen for Larung Gar here: www.StandWithLarungGar.org   photo-109694197

Sikyong Lobsang Sangay in Oslo

Prime minister of Tibetan government-in-exile, Dr. Lobsang Sangay is coming to Oslo.

 

Thursday 22. May breakfast meeting 8.00-9.30 at Cafe Christiania (organised by Civita)

The Human Rights Situation in Tibet

China’s occupation of Tibet has been described as brutal by leading human rights experts. How can we best describe the current situation in Tibet? Which policy does the Tibetan exile-government pursue? Is it possible to influence Chinese policy towards the occupied country? How can the world community act to improve the situation in Tibet?

Breakfast is served from 7.45 am. A Q&A session will follow after the introductions.

The meeting will take place at Café Christiania, Nedre Vollgt. 19. Entrance via Stortingsgaten.

Register here: Civita

 

Thursday 22. May 17.00 – 18.30 at Litteraturhuset, (room Nedjma)

Tibet: the past, present and future. How can you help the cause?
Meeting with Sikyong Lobsang Sangay

Free entrance.
This is the possibility for everyone to meet and listen to the democratically elected political leader of Tibetan people.
Do you want to know what you can do to help the Tibetan-cause? This is the best opportunity.

Organised by The Norwegian Tibet Committee.

Welcome!

Solidarity demonstration

Location : Tuengen allé 2B , Vinderen , Oslo
Time: Friday 16 May from 15.30 to 16.00

China’s grip in Asia is bigger and stronger than ever. Aggressive policies against several small countries around leads to insecurity and tension in Asia.

The Norwegian Tibet Committee has been asked by the Vietnamese community in and around Oslo to take part in a demonstration in front of the Chinese Embassy this Friday 15.30 to 16.00 .

The purpose is to protest against China’s aggression in Asia and their restriction of the territory of neighbouring countries.

We on the Board believe that it is extremely important that all the small countries affected by China’s policy stand together and show a united front against China. That way we can show our solidarity with others who feel China’s iron grip.

We encourage everyone who can to meet up outside the Chinese Embassy on Friday – it’s only a half hour, but it’s important to stand together!

We’ll be there!

” First they took the Communists, but I did not care because I was not a Communist. Then they took the trade unionists but I did not care because I was not a trade unionist. Then they took the Jews, but I did not care because I was not a Jew. Finally, they took me. But then there was no one left to care. ”

Organisers:
The Vietnamese Female Refugees’ Association in Norway
The Vietnamese Refugee Association in Sandefjord
The Vietnamese Refugee Association in Porsgrunn
The Vietnamese Cultural Association in Moss Rygge
Norwegian Vietnamese Centre
Viet Tan in Norway
The Norwegian Tibet Committee