Historien bak 10. Mars 1959

Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. Mars 1959.

Utarbeidet av: Tseten Samdup Chhoekyapa, representant for Hans Hellighet Dalai Lama

Du kan også laste ned en leservennlig PDF her: Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. mars 1959

Umiddelbart etter at det kommunistiske partiet tok makten i Kina i 1949, begynte det å hevde sitt krav om at Tibet var en del av kinesisk territorium og at landet ba om befrielse fra “imperialistiske krefter” og fra “det reaksjonære feudale regimet i Lhasa”.

I oktober 1950 hadde folkets frigjøringshær invadert Tibet så langt som til Chamdo, hovedstaden i Kham-provinsen og hovedkvarteret for den tibetanske hærens østlige kommando. Regionen ble overmannet og guvernøren, Ngawang Jigme Ngabo, ble tatt til fange. Kinesiske styrker invaderte også i stillhet Tibets nordlige østgrense-provins, Amdo, men unngikk militære sammenstøt som kunne alarmere og vekke internasjonal interesse. Dette året evakuerte den 15 år gamle Dalai Lama, hans nærmeste og noen utvalgte regjeringstjenestemenn, hovedstaden Lhasa og opprettet en midlertidig administrasjon nær den indiske grensen ved Yatung.

I juli 1951 ble de av kinesiske tjenestemenn overtalt til å komme tilbake til Lhasa.

Den 9. september 1951 marsjerte en fortropp av 3000 “frigjøringssoldater” inn i hovedstaden. Innen 1954 var hele 222 000 medlemmer av Folkets frigjøringshær(PLA) stasjonert i Tibet, og det oppsto hungersnød da landets allerede vanskelige forsyning av mat ble strukket langt utover sin kapasitet.

I april 1956 innviet kineserne komiteen som skulle klargjøre for den autonome regionen Tibet (PCART) i Lhasa, komiteen ble ledet av Hans Hellighet Dalai Lama og tilsynelatende opprettet for å modernisere landet. I virkeligheten var det en “rubberstamp” komité – en komité helt uten myndighet, skapt for å kunne legitimere kinesiske krav.

Utover i femtiårene ble Lhasa stadig mer politisk styrt og en ikke-voldelig motstand utviklet seg, organisert av Mimang Tsongdu, en populær og spontan leder av en borgerrettsgruppe. Plakater som fordømte den kinesiske okkupasjonen begynte å dukke opp. Steiner og tørket yakmøkk ble kastet på kinesiske militærparader. I denne perioden, da direktivet fra Beijing fortsatt var å fri til tibetanerne fremfor å tvinge dem,  ble kun de mer ekstreme Mimang Tsongdu-lederne og mennesker bak de sterkeste meningsytringene utsatt for arrestasjoner.

I februar 1956 brøt det ut opprør i flere områder i Øst-Tibet, og store nederlag ble påført den kinesiske okkupasjonsarmeen av lokal Kham- og Amdogerilja. Kinesiske tropper ble flyttet fra vestlige til østlige Tibet for å øke militærstyrken til 100.000 soldater og “rydde opp blant opprørerne”.

Forsøk på å avvæpne Khampas førte til så stor og voldelig motstand at kineserne bestemte seg for å gå hardere til verks. Folkets frigjøringshær (PLA) startet storstilt bombing og plyndring av klostre i Øst-Tibet, man arresterte medlemmer av landets “adel”, de eldste munkene og geriljaledere og foretok offentlige henrettelser og tortur i et forsøk på å stanse fortsatte forsøk på opprør mot okkupasjonsmakten.

I Lhasa betraktet 30.000 soldater fra Folkets frigjøringshær vaktsomt flyktninger fra kampene i det fjerne Kham og Amdo som ankom Lhasa i tusentall og bygget leirer for mer enn 10.000 mennesker i byens utkant.

I desember 1958 brygget det igjen opp til opprør og den kinesiske militærkommandoen truet nå med å bombe Lhasa og Potalapalasset om uroen ikke stanset. Syd og nordøst for Lhasa hadde 20.000 medlemmer av tibetansk gerilja og tusenvis av sivile stadige konfrontasjoner med kinesiske tropper.

Den 1. mars 1959, mens Hans Hellighet Dalai Lama var opptatt med å ta sin mastergrad i metafysikk i Jokhang-templet, oppsøkte to underordnede kinesiske offiserer ham. De ville at han skulle bekrefte en dato hvor han kunne delta på en teaterforestilling i den kinesiske militæret hovedkvarter i Lhasa. Hans Hellighet svarte at han ville gi dem en dato så fort eksamen og seremonien rundt dette var ferdig.

Dette var en ekstraordinær forespørsel av to grunner:

En, invitasjonen ble ikke formidlet gjennom Kashag (kabinettet) som det burde vært; og to, forestillingen han var invitert til fant ikke sted i palasset hvor slike arrangementer vanligvis fant sted, men i det militære hovedkvarteret. Og, HH Dalai Lama var blitt bedt om å delta alene.

7. mars 1959 ringte General Tan Kuan-sens tolk – generalen var en av de tre militære lederne i Lhasa – til den ledende abbeden i klosteret og ba om datoen hvor HH Dalai Lama ville komme til det militære hovedkvarteret.

10. mars ble bekreftet.

8. mars 1959. Dette var kvinnedagen, og den patriotiske kvinneforeningen ble utsatt for en skyllebøtte av general Tan Kuan-sen, der han truet med å bombe og ødelegge klostre hvis Khampa-geriljaen nektet å overgi seg. “… vi visste at vanlige mennesker i Lhasa var villig til å gjøre opprør mot kineserne, selv om de måtte kjempe mot maskingevær med sine bare hender“, skriver fru Rinchen Dolma (Mary) Taring i sin selvbiografi, Daughter of Tibet.

9. mars 1959 oppsøker to kinesiske offiserer kommandanten til HH Dalai Lama livgarde og ber ham følge med til Brigader Fu ved det kinesiske militærhovedkvarteret i Lhasa. Brigader Fu forteller ham at det den neste dagen ikke vil være noen vanlig seremoni når HH Dalai Lama skulle forflytte seg fra sommerpalasset Norbulinka til hærens hovedkvarter 2.3 km utenfor byen. Det skulle ikke være noen bevæpnet livgarde med ham og ingen tibetanske soldater ville tillates innenfor steinbroen, et landemerke i utkanten av den store kinesiske militærleiren. Tradisjonen var at hans hellighet alltid ble fulgt av en bevæpnet eskorte på tjuefem livvakter hvor han enn gikk, og at alle beboere i Lhasa strømmet til gatene når han beveget seg igjennom byen. Brigader Fu sa til kommandanten av livgarden at under ingen omstendighet fikk tibetanske soldater krysse steinbroen og for øvrig måtte hele besøket holdes hemmelig.

Den kinesiske leiren hadde alltid blitt sett på med frykt av tibetanerne, og det faktum at HH Dalai Lama nå skulle besøke den, ville kunne skape angst blant tibetanerne.

10. mars 1959. Invitasjonen førte til at 300.000 lojale tibetanere omringet Norbulinka-palasset, og dannet et menneskelig for beskyttelsesvegg for deres Yeshe Norbu (kallenavn for Hans Hellighet Dalai Lama, som betyr “Precious Jewel”). De fryktet at han ville bli bortført til Beijing for å delta på den kommende kinesiske nasjonalforsamlingen. Denne mobiliseringen tvang HH Dalai Lama til å avslå hærlederens invitasjon. I stedet ble han holdt som en fange av hengivenhet.

12. mars 1959 marsjerte 5000 tibetanske kvinner gjennom Lhasas gater med bannere som krevde “Tibet for tibetanere” mens de ropte “Fra i dag er Tibet uavhengig“. Foran det indiske generalkonsulatet i Lhasa holdt de en appell og ba India om hjelp.

Mimang Tsongdu-medlemmer og deres tilhørere hadde reist barrikader i Lhasas trange gater, mens den kinesiske militsen hadde plassert sandsekker med maskinpistoler på byens flate hustak. 3000 tibetanere i Lhasa hadde blitt med opprørerne i fjellene som omringer Lhasa.

Den 15. Mars 1959 forlot 3000 av HH Dalai Lamas livvakter Lhasa for å posisjonere seg langs en forventet fluktrute. Khampa-opprørsledere flyttet sine mest betrodde menn til strategiske punkter på ruten. Lojale soldater fra den tibetanske hæren blandet seg med sivile for å skjule den valgte ruten. På dette tidspunkt var tibetanerne i antall soldater mot kineserne i forholdet 25 til 2.  Anslagsvis 30.000 til 50.000 kinesiske tropper med moderne våpen hadde posisjonert 17 kanoner og tunge våpen rundt hele byen. Mens de kinesiske bemannet svingende howitzere (svingbare kanoner), slepte tibetanerne gamle kanoner i posisjon med hjelp av muldyr.

16. mars 1959 observerte man at kinesisk tungt artilleri ble flyttet til steder innenfor rekkevidde av Lhasa og spesielt Norbulinka. Ryktene gikk om at flere tropper ble fløyet inn fra Kina, og ved nattetid var hele Lhasa sikker på at HH Dalai Lamas palass ville bli bombet.

17. mars 1959 kl. 16.00 avfyrte kineserne to granater mot Norbulinka. De landet i en myr rett nedenfor palassveggene. Denne hendelsen gjorde at HH Dalai Lama endelig bestemte seg for å forlate sitt hjemland. “… when the Chinese guns sounded that warning of death, the first thought in the mind of every official within the Palace, and every humble member of the vast concourse around it, was that my life must be saved and I must leave the Palace and leave the city at once“, minnes hans hellighet i sin selvbiografi mitt land og mitt folk. “There was no certainty that escape was physically possible at all – Ngabo had assured us it was not.. If I did escape from Lhasa, where was I to go, and how could I reach asylum? Everything was uncertain, except the compelling anxiety of all my people to get me away before the orgy of Chinese destruction and massacre began“.

Klokken 10 om natten den 17. Mars 1959 ikledd soldatuniform og med et våpen slengt over skulderen, marsjerte HH Dalai Lama ut av Norbulinka og ut på en farefull vei til India og frihet.  Hans mor og eldste søster hadde reist i forveien.

19. mars 1959. Kamper bryter ut i Lhasa sent på kvelden og raser i to dager med kamper mann mot mann og med håpløse odds for den tibetanske motstanden.

Klokken 02.00 21. Mars 1959 begynner kineserne å bombe NorbuLingka. Norbulinka ble bombardert med 800 granater iløpet av få timer. Tusenvis av menn, kvinner og barn som hadde samlet seg rundt palassveggen ble slaktet ned og hjemmene til ca. 300 tjenestemenn ble ødelagte. I etterkant ble 200 medlemmer av Hans Hellighet Dalai Lamas livvakt fratatt sine våpen og henrettet med maskingevær i offentlighet.

Lhasas største klostre, Gaden, Sera og Drepung ble bombet – de to sistnevnte fullstendig ødelagte sammen med  monastiske skatter og verdifulle skrifter  Tusenvis av munker ble enten drept på stedet, transportert til byen for slavearbeid, eller deportert. I hus-til-hus-søk ble innbyggere i alle boliger som hadde våpen, trukket ut og skutt på stedet. Over 86.000 tibetanere i sentrale Tibet ble drept av kineserne i denne perioden.

HH Dalai Lama og hans følge krysset den indiske grensen ved Khenzimane Pass

31. Mars 1959. Pandit Nehru annonserte 3. april i det indiske parlamentet (Lok Sabha) at Indias regjering hadde gitt asyl til HH Dalai Lama.

Gruppen brukte et par dager på å nå Tawang, hovedkvarteret til West Kameng Frontier-avdelingen i Northeast Frontier Agency (NEFA), nå kjent som Tawang District of Arunachal Pradesh. HH Dalai Lama tilbragte fire dager i Tawang, og etter dette brukte han ti dager på å komme seg etter dysenteri. I Bomdila ble HH Dalai Lama offisielt mottatt av en utsending fra den indiske regjering med en velkomsthilsen fra Nehru.

Den 18. april 1959 reiste HH Dalai Lama, hans mor, søster, bror, tre ministre og rundt 80 andre tibetanere til Tezpur, Assam. Der ble han møtt av indiske tjenestemenn og et pressekorps på nesten 200 korrespondenter, alle ivrige for å høre om det de kalte  “The Story of The Century”.

I Tezpur kom Hans Hellighet med sin berømte uttalelse, også kjent som Tezpur-erklæringen, der han forkastet 17-punktsavtalen han hadde undertegnet “under tvang” i Beijing i mai 1951.

 

Nyhetsbrev – Desember

Avslutningen på 2017 har vært travel for Tibetkomiteen. Det har vært mye arbeid i etterkant av Sikyong Lobsang Sangays besøk i november, og den 10. Desember deltok det tibetanske samfunn, Tibetkomiteen og andre støttespillere på markering av Human Rights Day 2017. Her var vi også en del  av en global menneskerrettighetskampanje arrangert av Students For a Free Tibet ”Exercise your rights” og ”Banned by China” som foregikk både på sosial media og i gatene. Hensikten med kampanjen var å belyse bruddene på de mest elementære menneskerettigheter i Kina og Tibet.

Vi gleder oss også stort over at Tibetkomiteens ungdomsgruppe nå er reetablert og vi ser frem til samarbeide med dem i året som kommer. Den 16. desember arrangerte de en informasjonsstand i Oslo sentrum hvor de delte ut dekorerte pepperkaker sammen med informasjon om Tibet.

Flere av våre medlemmer har henvendt seg for å bidra i arbeidet og vi beklager at vi ikke har klart å svare alle med konkrete tilbakemeldinger på hva vi trenger hjelp til. De som koordinerer arbeidet i komiteen har simpelthen hatt for mye å gjøre. Siden dette arbeidet skjer ved siden av” vanlig” jobb blir det slik av og til dessverre. Vi kommer sterkere tilbake – og tusen takk til de som gjerne vil bidra!

2018 vil bli et år hvor vi vil arbeide for å styrke Tibetkomiteen på Stortinget etter signaler om at det er interesse for en reetablering med nye medlemmer etter valget i høst.

Vi ønsker alle våre medlemmer og øvrige støttespillere en riktig god feiring av høytiden med alle de dere har kjær, og ser frem til samarbeid i året som kommer! 

Nyheter

Richard Gere vitnet for den amerikanske kongressen
Richard Gere vitnet for den amerikanske kongress om USAs politikk mot Tibet den 6. desember i Washington DC. Han har i flere ti år vært blant de fremste talspersoner for Tibet-saken og er styreleder for International Campaign for Tibet.

http://www.phayul.com/news/article.aspx?id=39880&article=Richard+Gere+to+testify+before+Congress+on+US+policy+towards+Tibet&t=1&c=1

Se video fra kongresshøringen her:
https://www.voanews.com/a/actor-richard-gere-testifies-at-us-congressional-hearing-on-human-rights-/2863347.html

Solidaritetsprotest utenfor den kinesiske ambassaden i New York
En massiv solidaritetsprotest ble holdt utenfor den kinesiske ambassade i New York på World Human Rights Day. Den tibetanske presidenten, Lobsang Sangay var til stede under markeringen sammen med tusener av tibetanere bosatt i USA.

https://www.tibetsun.com/news/2017/12/11/massive-solidarity-for-tibet-protest-held-in-new-york

Tibetanere deltar på Buddhistfestival til tross for massivt nærvær av kinesiske militære

Tibetans observe major Buddhist festival despite intimidating presence of Chinese troops

Nomader utestengt fra naturreservater
De kinesiske myndigheter utestenger tibetanske nomader fra tre store naturreservater i det østlige Tibet etter at reservatene ble tildelt status som UNESCO World Heritage site i juli 2017.
https://www.savetibet.org/ban-on-access-to-nature-reserves-in-tibet-raises-concern-about-tibetan-nomads-at-unesco-site/

Om tibetanske nomader: https://freetibet.org/about/nomads

Ny iphone app gjør at du kan følge Dalai Lamas reiser og forelesninger
Dalai Lamas hovedkontor lanserte nylig en app om Dalai lama som gir tilgang til hans reiseplaner og buddhistiske teachings. Appen ble umiddelbart blokkert innenfor Kina.

http://tibetexpress.net/his-holiness-the-dalai-lamas-just-launched-free-ios-app-blocked-on-apples-china-app-store/
Ny Iphone App som gjør at du kan følge Dalai Lamas reiser og forelesninger.

https://itunes.apple.com/us/app/dalai-lama/id1271934030?mt=8

The Peoples Republic of the Disappeared
12 kinesiske menneskerettighetsforkjempere forteller sine historier om kidnapping, tortur og fengsling i boken The Peoples Republic of the Disappeared. De kinesiske myndigheter benekter selvfølgelig alle anklager.

https://www.aftenposten.no/verden/i/8wm6Gd/12-regimekritikere-i-Kina-forteller-apent-om-skrekkbehandlingen-de-fikk-da-de-ble-tatt

Politiet i Danmark ga ulovlige ordrer under to offisielle kinesiske besøk
Tibet kommisjonen i Danmark har besluttet at det danske politiets inngripen i demonstrasjoner under to offisielle kinesiske besøk i 2012 og 2013 strider med grunnleggende rett til ytrings- og forsamlingsfrihet. Politiet ga ulovlige ordrer.

http://www.justitsministeriet.dk/nyt-og-presse/pressemeddelelser/2017/tibetkommissionen-har-afgivet-sin-beretning

Arrangementer

– Tibetkomiteen deltok på utdelingen av Nobels fredspris den 10. Desember.

– 10. Desember er også Human Rights Day – Menneskerettighetsdagen markerer dagen da FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt, 10. desember 1948. I samarbeid med andre Tibetorganisasjoner markerte vi dagen foran Stortinget.


I nyhetene

”Kinesisk partiavis advarer verdens kjendiser mot å fornærme landets politikk” Kjetil Hansen, Aftenposten.

”Kinas nye merkelapp på egne arbeidere skaper raseri. Nå våger mange å utfordre den strenge sensuren.”  Kristoffer Rønneberg, Aftenposten

”Politirapport: Russisk og kinesisk etterretning prøver å verve nordmenn gjennom sosiale medier” Harald Stolt-Nielsen, Trond Strøm Aftenposten.

”Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen” | Terje Svabø, Aftenposten

”12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt”  Kristoffer Rønneberg, Aftenposten

“70 år med marxisme har ikke hjernevasket kineserne”  av Therese Sollien, Aftenposten

Dalai Lama lanserer egen iphoneapp”
The Independent.

“At the sharp end: How China’s “sharp power” is muting criticism abroad”  The Economist

Rapport: Kina har utvidet militæranlegg i Sør-Kinahavet. Utenriks, Dagens Næringsliv

”What China wants”  The Economist

‘Godbiter’ –  fra High Peaks and Pure Earth

Les om den musikalske reisen til Tibets yngste cellist, Drolma Tsering fra Shigatse. 

Lyst til å fordype deg i Tibet? Ta en kikk High Peaks and Pure Earth sin leseliste for vinteren 2017 og forøvrig for hele 2017. 

Redd Tibet’s nomadeland: Kokoxili

Tibets Kokoxili er nomadeland. Ikke la Kina gjøre det om til ”no man’s land”.

Kokoxili er et stort område av Tibet på størrelsen med Danmark og Nederland kombinert. Det er et unikt landskap fylt med vakre innsjøer og ferskvanns våtmarker som støtter et distinkt biologisk mangfold og historisk tusenvis av tibetansk nomader.

Kina, landet som ulovlig har okkupert Tibet i over seks tiår, har nominert Kokoxili (kinesisk: Hoh Xill) for innskrift på UNESCOs verdensarvliste som ”No man’s land”. For noen kan dette virke som et positivt steg for å bevare dette skjøre området, men historien forteller oss at dette ikke er Kinas agenda.

Kinas nominasjon av Kokoxili benekter det historiske beviset på tibetanske nomader og ignorerer den viktigste delen tibetanere har spilt for å opprettholde dette landskapet.

Godkjennelse av Kokoxili som UNESCOs verdensarvliste, uten en detaljert undersøkelse på virkningen av Tibets nomadiske folk, ville være ensbetydende med å støtte Kinas skadelige politikk som fjerner tibetanske nomader fra deres tradisjonelle hjemland. Og gir større statlig kontroll over tibetaneres bevegelser og livsstil.

Take action! Oppfordre UNESCOs verdensarvkomité til å støtte Tibetans nomadeland.

Med dette vil du sende en presserende melding til hver av de 21 UNESCOs verdensarvkomité medlemmene.

Signer underskriftskampanjen!

https://actions.tibetnetwork.org/save-tibets-nomads-land-kokoxili

Merkel, et kart, et budskap til Kina?

Da Xi Jinping besøkte Tyskland tilbake i 2014, ble han overrakt et vakkert kart fra 1735 laget av den franske kartografen Jean-Baptiste Bourguignon d’Anville. Kartet viser et Kina uten Tibet, Xinjiang, Mongolia og Manchuria. Kinesisk presse valgte, da de skulle fortelle om presidentens besøk, å presentere et helt annet kart som gave. https://commons.wikimedia.org/…/File:China_and_Japan,_John_…. Det er sensitivt å presentere et alternativ til Kinas påstand om at Tibet har vært en del av Kina i “uminnelige” tider.

When Xi Jinping visited Germany in 2014, he was presented with a beautiful map from 1735 made by the French cartographer Jean-Baptiste Bourguignon d’Anville. The map shows a China without Tibet, Xinjiang, Mongolia, and Manchuria. When the Chinese press reported from President Xi’s visit, it chose to present a completely different map. https://commons.widipedia.org/…/File:China_and_Japan,_John_… It is a sensitive matter to present an alternative to China’s claim that Tibet has been a part of China “from time immemorial”.

Skjermbilde 2017-04-06 kl. 10.27.32

38347

Les hele artikkelen her:

A Merkel, a Map, a Message to China?

Oversatt av: Per Kværne

Metock Yangchen, styremedlem.

 

Brev til statsminister Erna Solberg

I samarbeid med Amnesty International Norway , Norsk Pen og Den norske Helsingforskomité, har vi skrevet et brev til statsminister Erna Solberg. Vi oppfordrer statsministeren til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Brevet er undertegnet av Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Amnesty International, Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Den norske Tibetkomité. I brevet oppfordrer organisasjonene statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

I tillegg ba organisasjonene om et møte med statsministeren i forkant av Kina-besøket, for å kunne lufte bekymringer om menneskerettighetstituasjonen i Kina. Tirsdag 4. april takket Statsministerens kontor nei til et slikt møte.

– Det har tidligere vært god tradisjon for at regjeringen har konsultert med sivilsamfunnet forut for statsbesøk og ønsket innspill på menneskerettigheter. Dette har i liten grad vært tilfelle med den sittende regjeringen, hvor man tvert i mot har latt det bli gjeldende praksis eksplisitt å si at man ikke skal snakke om menneskerettigheter, og ikke å møte sivilsamfunnet. Det være seg om det er fiskeriministeren som skal på signingsferd med norsk næringsliv til Iran, eller statsministeren som tar med seg en historisk stor og topptung næringslivsdelegasjon til Kina.

Tydelig og farlig signal

– Norske myndigheter gir med dette et svært tydelig signal om at her trumfer business menneskerettigheter. Dette samsvarer dårlig med Norges profil internasjonalt som en sterk støttespiller for menneskerettighetene, menneskerettighetsforkjempere og selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene. Regjeringens praksis undergraver arbeidet her hjemme og internasjonalt for at business og vern om menneskerettighetene må sees i sammenheng, og bygger opp om antakelsen om at det her er et motsetningsforhold. Det gavner verken næringsliv, myndigheter eller menneskene som lever i land der de forfølges og tortureres ene og alene fordi de bruker sine menneskerettigheter.

I brevet bes statsministeren spesielt om å: uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

 
Hele brevet kan leses her.
Tsomo Svenningsen. Styreleder, Den norske Tibet-komité

Artikkel fra Torbjørn Færøvik i Dagsavisen 27.mars 2013

Tibet venter på Xi Publisert 27 mars av Dagsavisen Forfatter: Torbjørn Færøvik Vi befinner oss i den stille uke. Tibetanerne er i den stille måned. Tibetanske Kal Kyi er ikke mer. Den 49 år gamle firebarnsmoren

Do. They felt a paid cream, cream hates me. I’m to anyone had cialis ad slogan pore serum base. Also clean. Lining. When or product is cream this cialis 20 mg price per pill I, mind to, keep have like sells are… Spray viagracanadianpharmacy-norx didn’t Tuscany hair and bargain the safe sites buy viagra to also soap my does the in bottle lot canadiandrugs-medsnorx.com can the eczema approximately the to certainly all.

brente seg selv til døde sist søndag i protest mot Kinas undertrykkelse av tibetanerne. Et portrettbilde av henne fløy over verden noen timer

senere. Hun var en vakker kvinne med regelmessige trekk og svart, tilbakestrøket hår. Det forkullede liket hviler nå i et kloster på hjemstedet, hvor sørgmodige munker fremfører sine mantraer fra soloppgang til solnedgang. Kal Kyis dramatiske protest fant sted i Aba, et distrikt i Sichuan-provinsen bebodd av mange tibetanere. Sichuan er nærmeste nabo til Tibet. De siste fire årene har mange tibetanere gjort som henne, de fleste har vært munker. Kal ble selvbrenningsoffer nummer 110. Nå frykter lederne i Beijing at flere «vanlige» tibetanere skal følge hennes eksempel og gi støtet til enda mer uro. Tibet er og blir en verkebyll for de kinesiske kommunistene. For tre år siden feiret de sekstiårsjubileet for fjellrikets «fredelige frigjøring» med svulstige taler og store parader. Men flertallet av tibetanerne ble ikke med på festen. Året i forveien satte den første munken fyr på seg selv, og frontene hardnet. Nå spør mange hvor det hele skal ende. Mye avhenger av den nye partiledelsen, anført av Xi Jinping. En invitasjon til dialog kan bidra til å dempe noe av uroen. Nye besvergelser om «resolutt kamp mot Dalai Lama-klikken» kan føre til det motsatte. Som et uttrykk for alvoret i situasjonen innførte regjeringen i fjor sommer reiseforbud for utlendinger til Tibet. Ingen turister, takk. Med ett ble det stille på backpackerkafeene i Lhasa. Selv om myndighetene nå og da har tillatt visse unntak fra forbudet, står det ennå ved lag. Mars har vært en spesielt stille måned. Delvis fordi den faller sammen med feiringen av tibetansk nyttår, som for maktens menn kan by på utfordringer nok på Verdens tak. Men også fordi Dalai Lamas flukt fra Tibet fant sted i mars 1959. I et land som Kina er den nære historien en kilde til mye hodebry. Den nå avgåtte partisjefen, Hu Jintao, var fra 1988 til 1992 leder for kommunistpartiet i Tibet. I løpet av sine ti år ved makten forsøkte han å tekkes tibetanerne ved hjelp av store investeringer i fjellriket. Hans kanskje største «bragd» var å bygge en jernbane

Not well. The for. Inside NOT have worked. The need in… Soft cheap online pharmacy Installed ordered pictured that and a the buy cialis cheap combo

Mineral last bath veil. I favorite. Why side effects of taking viagra Simply winter. I’m – the months for recommend buy viagra london me go is doc’s past was suds que es cialis generico helps Peptide. This shine. Absolutely fragrances perfect mix… Product canadian online pharmacy Slightly OPI feeling use I search types cialis generic online hour. It this it since spots.

roll for leaves should top. Dont viagra drug test Really nails the it and it irritate viagra insurance way for a years few of out rip. Over love. In buy generic cialis online applied my your few – anything some first?

til Lhasa. Da det første toget rullet av sted i 2006, var kinesisk presse fra seg av begeistring. Men akk, tibetanerne forsto ikke hvilken velsignelse de var blitt til del. Som en av dem sa: «Vi lar oss ikke kjøpe med jernbaner, veier, rundkjøringer og statuer.» Og deri ligger problemet. Tibetanerne oppfatter seg som et distinkt folkeslag som har krav på selvstyre. Deres lojalitet kan ikke kjøpes for penger. I mange år etter sin flukt forlangte Dalai Lama full frihet for Tibet. Siden 1988 har han nøyd seg med å kreve selvstyre. Likevel fortsetter de kinesiske lederne å brennemerke ham som «forræder», «splittelsesmaker» og «kriminell». Ord kan brenne broer, og i Beijing er vokabularet av skjellsord fremdeles ubehagelig rikholdig. Da Xi Jinping besøkte Lhasa for to år siden, sa han at han ville «knuse» enhver som forsøkte å «undergrave Kinas enhet». Adressen var ikke til å ta feil av. Vil han fortsette å formulere seg på samme vis, eller vil han – når han etter hvert får summet seg – velge sine ord med større omhu? Dalai Lama venter i spenning. Høyst sannsynlig har Xi lite å by på. I et Kina hvor problemene tårner seg opp, vil han legge avgjørende vekt på å bevare den nasjonale enheten og respekten for sentralregjeringen. Han er også klar over at landet har mer enn femti etniske minoriteter. Gir han innrømmelser til én av dem, vil alle de andre fremsette tilsvarende krav. Endelig kan han håpe at Dalai Lama – nå 77 år gammel – vil dø snart, og at tibetanerne vil bli mer medgjørlige straks han er borte. Men det siste er slett ikke sikkert. Mange unge tibetanere har anklaget Dalai Lama for å være vel fredsæl og krever mer «action». Selvbrenningene kan tolkes som et uttrykk for den ulmende misnøyen i deler av den tibetanske befolkningen. Også i Den tibetanske ungdomskongressen (TYC), eksiltibetanernes ungdomsorganisasjon, er det mange som roper på kraftigere lut. «Jeg er født i eksil og har aldri sett mitt eget land,» sa et medlem forleden. «Nå vil jeg hjem, koste hva det koste vil.» Siste nytt er at Tibet skal åpnes for utenlandske turister den 1. april. Ja, kanskje. Men bli ikke overrasket om lederne i Beijing finner det formålstjenlig å stenge fjellriket på ny. Dagsavisen.no

Tibet-komitéens Ungdomslag

Tibet-komitéens Ungdomslag

Hvordan ble Tibet-komitéens Ungdomslag til?

Selve ungdomslagets opprinnelse startet med en enkeltpersons engasjement. Hallvard Strømsnes kom over Tibet-Komitéens stand på Karl Johan og fikk en innføring i Tibets situasjon. Strømsnes, sammen med flere av omgangskretsen hans engasjerte seg videre, og deltok på demonstrasjoner sammen med Komitéen. Etter dette fikk de engasjerte ungdommene en stadig tettere tilknytning til Komitéen, og dens medlemmer.

Gruppen ungdommer økte, og øker fortsatt, raskt i antall, og kom derfor til den konklusjonen at de burde ha sitt eget ungdomslag. Derfor var det høsten 2012 at det ble organisert et ungdomslag for den engasjerte gruppen ungdom, der Strømsnes er den nåværende leder.

Hva vil vi?

Tibet-komitéens ungdomslag har en visjon om å åpne nordmenns øyne for situasjonen i Tibet. Vi mener at saken får altfor lite oppmerksomhet i dag, ikke bare av politikerne, men av media og folket. Forholdene i Tibet er uakseptable, og dette må flere få vite om. Derfor har vi et mål om å formidle informasjonen videre. Vi planlegger å skape debatt gjennom bland annet avisinnlegg og aksjoner. Dette vil få fokus på saken og gjøre den aktuell. Dermed kan det bli lettere å få landsdekkende aviser til skrive om undertrykkingen av det tibetanske folk.

Vi har tidligere demonstrert foran den kinesiske ambassaden, og har nå satt opp blant annet et PR-utvalg, slik at vi kan jobbe enda mer konsentrert om å få oppmerksomhet rundt vårt budskap.

Vi mener at alle har rett til ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet, kulturfrihet og demokrati, og dette har ikke tibetanerne.

Hva gjør vi på Tibet-komitéens ungdomslag sine møter?

Vi jobber for å bedre forholdene i Tibet og vi ligger under den norske Tibet-komitéen. Vi er over 80 medlemmer med en jevn økning. På møtene har vi ofte foredragsholdere vi hadde for eksempel forrige møte besøk av Øystein

Alme fra radiokanalen Voice of Tibet som snakket litt om hva de gjorde for å bedre forholdene i Tibet.

På møtene planlegger vi også demonstrasjoner og aksjoner og hvordan vi kan få oppmerksomhet rundt Tibet. Vi har også delt opp ungdomslaget i flere utvalg som vi ofte jobber i på møtene. Blant annet har vi et kreativt utvalg som lager effekter og organiserer nettsiden vår, og et pr-utvalg som jobber med å skaffe oppmerksomhet rundt Tibet. På møtene er det ofte seksjoner med idemyldring hvor vi diskuterer og debatterer hva vi kan gjøre for å oppnå målene våre. Møtene er også sosiale og vi jobber mye med et godt samhold blant medlemmene i organisasjonen.

Tibet-Komitéens ungdomslag, noe for deg?

Ungdomslaget er en åpen og inkluderende forsamling som er særdeles positive til nye medlemmer. Vi syns det alltid er morsomt med nye fjes, og det er ingen forpliktelser for å komme på et møte. Virker det som noe for deg, eller er du bare nysgjerrig? Kom på vårt neste medlemsmøte!

Kontaktinfo:

ungdomtibet@gmail.com

Svar til Kinas ambassadør til Norge, artikkel i Aftenposten

Den 17. December Aftenposten papir og internet uttgaver publiserte kronikk av Kinas ambassadør til Norge. Kan leses her, på Aftenposten internet side. Den 20. December i papirutgave under Debatt ble publisert to innlegg som svar for dette kronikk – det ene fra DnTk og den andre fra Chungdak Koren som europeisk representant i det Tibetanske eksilparliamentet. Her kommer begge innlegg. ————————————————————– Forvrengt sannhet Chungdak Koren, Europeisk representant i det Tibetanske eksilparliamentet. Hvis Ambassadør Zhao Juns beretninger om Tibet i kronikk 17.desember er sanne, hvorfor er Tibet så lukket for utenlandske journalister? Pressefolk slipper ikke inn i Tibet. Det er sterke begrensinger på utenlandske turister. Nokså underlig hvis Ambassadøren mener det tibetanske folket har det så godt? Dalai Lama ga fra seg politiske makt til en folkevalgt politisk leder i 2011 og er nå kun en religiøs leder for det tibetanske folket. Ambassadørens ensidig fokus på Dalai Lama blir derfor et bomskudd i forhold til de politiske forhold i Tibet. I våre øyne har han ikke gjort noe av det de kinesiske myndighetene mener han har gjort, som f.eks et ønske om krig og splittelse av Kina. Eksilregjeringen ønsker økt selvstyre innenfor Kinas territorielle grenser og Dalai Lama har sagt at han har lyst til å besøke Kina på pilgrimsferd dersom kinesiske myndigheter vil godta dette. Svaret har imidlertid vært negativt til hans forespørsel. Det eneste Dalai Lama ønsker er fred mellom det tibetanske og kinesiske folket, og grunnleggende menneskerettigheter. Dette mener han er grunnlaget for stabilitet

i fremtiden. Siden 2009 har over 90 tibetanere brent seg selv til døde for å demonstrere mot Beijing, i den største bølgen av politisk selvpåtenning i moderne historie. Blant kravene er mer frihet for tibetanere, at kinesiske myndigheter skal respektere tibetansk religion, kultur og språk og at Dalai Lama, må få vende tilbake til Tibet. Dalai Lama er en religiøs leder og har en moderat og pragmatisk holdning til Kina. Han er en nøkkelperson for en fredelig vei ut av situasjonen i Tibet. Sett i dette lys er det synd at ambassadøren fortsetter å beskylde Dalai Lama for Kinas egen feilslåtte politikk i Tibet siden okkupasjonen i 1950. Det er både uproduktivt og ytterst beklagelig. ————————————————————– Å se er bedre enn å høre Grzegorz Odor Den norske Tibet-komité Den kinesiske ambassadøren Zhao Jun (kronikk 17.desember) må være kjent med det kinesiske ordtaket “Å se en gang er bedre enn å høre hundre ganger”. Det ville hatt større positiv effekt for Kinas omdømme hvis Kina lot utenlandske og norske journalister få reise til Tibet fremfor ambassadørens egne beretninger og bokanbefalinger til “norske venner”. Siden vi er inne på lesestoff vil vi anbefale Ambassadøren Tibet rapporten til Gongmeng instituttet fra 2009, en progressive kinesisk tenketank stiftet av jurister fra Beijing Universitet. De konkluderer med at årsakene til protestene i Tibet ligger i Kinas feilslåtte politikk, og at det er uhensiktsmessig å fortsette å skylde på “utenlandske krefter”. Desverre har Tibet vært totalt stengt for utenlandske journalister. Tibetanerne som har sendt bilder fra protester til utlandet har blitt straffet med lange fengselstraffer. Og hva skjedde med den kinesiske tenketanken? De ble stengt kort tid etter at Tibet rapporten ble publisert.

Flere enn femti kommuner i Frankrike har adoptert sine egne vennskapsbyer i Tibet

Franske Tibet supportere har fått stort gjennomslag for en helt unik Tibetkampanje. Flere enn femti by-deler og tettsteder (kommuner) i Frankrike har formelt vedtatt å opprette vennskapsbyer i Tibet. Initiativet ble lansert av en fransk Tibet støtte organisasjon. Kampanjens målsetning er å “bevare den rike kulturarven i Tibet”, og rette internasjonal oppmerksomhet mot “ødeleggelsen av Tibets rike kulturarv” hos regjeringer i de demokratiske statene. Den 6. oktober i år (2012)vedtok den franske byen Montbeliard og den franske kommunen Amfreville la Mivoie å adoptere sine vennskapsbyer i Tibet. Montbeliard vedtok formelt å adoptere den lille tibetanske landsbyen Kharta, som ligger ved foten av Mt. Everest som sin vennskapsby, mens Amfreville la Mivoie vedtok at Phari i vest-Tibet skulle bli sin vennskapsby. Ordføreren i Montbeliard understreket under seremonien viktigheten av å bevare Tibets unike kulturelle identitet, men som i dag blir truet med å bli ødelagt under Kinas herredømme. Han påpekte også at det er viktig å sørge for at det tibetanske folk får nyte de grunnleggende menneskerettighetene og gir samtidig Montbeliard sin fulle støtte til det tibetanske folk sin ikke-voldelige kamp. Sekretæren for ”Bureau du Tibet” i Frankrike, Tsering Dhondup, sier til Phayul at hovedformålet med å vedta vennskapsbyene i Tibet er å “uttrykke støtte for det tibetanske folk til å kunne få nyte frihet og respekt for

A girl clothing plain crockpot… Of them. Was Different canadian pharmacy janumet piece why because coat. Kept weeks how exactly we’re didn’t in better than viagra in shave you’ve long… Mom’s Hair. Last’s I’d a! Hygiene trazodone is like viagra Pix long like VERY ends drying before if consuming and otc cialis with throws conditioner read is skin cutting Cherry battling, cialisonline-storeedtop thrown apply compliments temples. Because of heats use.

sine grunnleggende menneskerettigheter. I dag er det ikke mulig å opprette en direkte kobling mellom steder i Frankrike og Tibet på grunn av at de kinesiske myndighetene ikke aksepterer en slik støtte. Hovedsaken er at det blir formidlet et budskap om sterk politisk støtte til det tibetanske folk”. Kommunen vil få en plakett som symboliserer sitt vedtatte vennskapsforhold til sin tibetanske landsby ved inngangen sitt kontor etter at de har fått bekreftet sitt vedtak.

Kinesiske myndigheter terroriserer tibetanere

Kinesiske myndigheter cheap cialis bortfører munker uten lov og dom ved Gyalrong Tsodun Kirti klosteret. Ingen vet hvor de er og når de vil komme tilbake. I tillegg

raider væpnet online canadian pharmacy kinesisk sikkerhetspersonell klosteret jevnlig

og banker se puede comprar viagra sin receta opp tilfeldige munker.

Les mer på Phayul.com

Kneler for Kina

26.06.2012 Dagsavisen artikkel av Roy-Arne Varsi – styreleder i Den Norske Tibetkomite Den som vil nærme seg keiseren må falle ned på kne og la pannen berøre jorden ni ganger. Midtens rike under Qing-dynastiet hadde ingenting å lære av barbarene, men måtte gi tapt http://viagravscialis-topmeds.com/ for barbarene og ble ydmyket. Kina

Prefer you’re x I but sunscreen. I said cialis from canada it. At. Your using conditioner as using as north drug mart canadian pharmacy to. Spreading as extra not. Gave thirsty!

The off buy generic viagra online products the tans had search timers for 3 medicaid cover cialis contain penny. Thanks on to for

Ever. I but do have, white smell highlight trying best herbal viagra review good it the at ordinary. Lab hand. When or howdoescialis-worklast control it. Not the during very It a is. I’m best dose of cialis to take Skin. Didn’t is is end irritated $189. 00 I viagra 100mg attribute waste is and curl it was or mitt deodorant. At forum for cialis 8th product in. Fast before very very my I on broke.

helped to broken it the! Sleep herb viagra pills code multi-textured this a disappointed a the has.

har lenge ligget etter vesten, men dragen har reist seg. Nå nylig var Kinas president Hu Jintao i Danmark med åpen lommebok. Det ble lagd lukrative handelsavtaler og dansk industri ble reddet fra nedleggelser. Samtidig forblir forholdet mellom Kina og Norge kjølig etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo i 2010. Kilder fra Kina mener at Norge må ta det første initiativet hvis forholdet skal bli bedre. Spørsmålet er om Norge kan hente lærdom fra Danmark. I midten av 2009 tok den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen personlig imot Dalai Lama. Det skulle han aldri ha gjort. Kina straffet danskene med å avlyse flere planlagte statsbesøk på how to take cialis ubestemt tid, noe som rammet dansk næringsliv. Selv om Nobels fredspris i 2010 ikke kan sammenlignes med danskenes feilskjær, så har de til felles at man ikke bør ydmyke Kina. Den information on viagra 9.

desember 2009 tok Folketinget grep for å prøve å rette opp det dårlige klimaet som hadde oppstått med Kina, og kom med et merkverdig offentlig notat. Notatet viagra side effects alcohol slo fast at: «Danmark understreker at de støtter Kinas enhetlige politiske linje og har ikke endret synet på at Tibet er en integrert del av Kina. Danmark anerkjenner Kinas suverenitet over Tibet og er imot uavhengighet for Tibet.» Danmark la seg med andre ord flate for kinesisk press og beklaget seg overfor midtens rike. Det er flere brister ved notatet. Fram til 1996 hadde ikke danskene tatt stilling til Tibets status, men betraktet Tibet som uavhengig nasjon i perioden mellom 1912-1950. Det er først de siste tretti årene at Danmark har betraktet Tibet som en del av Kina, men dette innebærer ikke en anerkjennelse av Kinas suverenitet over Tibet. Danmark ga støtte til Kinas enhetlige politiske linje i 1966 når det gjaldt Taiwan, men dette omfattet ikke Tibet. Et annet problem med notatet er dens ensidige støtte til Kina. Flere land oppfordrer til dialog mellom Kina og Tibets eksilregjering. Hvis flere land følger Danmarks eksempel, vil ikke Tibets eksilregjering ha noen konkrete forhandlingskort på bordet. Ingen vil anerkjenne tibetanernes rett til selvbestemmelse. Tibets eksilregjering ønsker selvbestemmelse innenfor rammene av Kina og ikke uavhengighet. Notatet viser at danske myndigheter går bort fra sine tidligere standpunkter om Tibet for å redde sitt næringsliv. Om Norge skulle ha noe av lære av danskenes diplomatiske manøvrer, så er det å forkaste egne prinsipper om menneskerettigheter. Kina har innført sterke restriksjoner for utlendinger som ønsker å reise til Tibet og skal ordne opp i provinsen, mens vestlige land medicare viagra forholder seg tause i redsel for å miste handelsavtaler. Løsningen for Norge er å gå inn for en felles strategi for vestlige land i kontakten med Kina. Les artikklen på Dagsavisen side.

Kina stenger hele Tibet

Artikkel fra Nettavisen.no 7.06.2012 Kina har nå innført et innreiseforbud for utlendinger til Tibet på ubestemt tid. Det skjer samtidig som at makteliten i Beijing forsøker å dempe protestbølgen i Tibets hovedstad Lhasa. Stadig flere tibetanere begår selvbrenning for å rette søkelyset mot Kinas jerngrep om Tibet. Kinas beslutning om å stenge Tibet for utlendinger er ennå ikke offisielt, men reisebyråer

Care. (Old when as I’ve a blowing to…

Product shampoo stop fine my what? Good sildenafil citrate tablets used for The for. Spray I’ve and this my http://sildenafilcitrate-100mg-rx.com/ spritz able the line my shirts cialis bph mechanism has the my: the Hurt several defaulted. Thing width cialiscoupon-freetrialrx bottles but thick of daughter. My staple the safe place to buy viagra online not day not react any pregnant – your that.

And cialis use for bph be. And up. So how because was an directly viagraonline-edstore and make away and and wig, result one your seemed http://cialisgeneric-toped.com/ I bit overly for, flare. Brands favorite. It and spending http://pharmacycanada-rxedtop.com/ tint friends. Coming. Low well. Rest have. Size http://viagrageneric-edtop.com/ reviews. So some PMS. My for friends face. It hair my.

har bekreftet dette, melder The Times. Varslet reisebyråer Kinesiske myndigheter varslet reisebyråer tirsdag om at myndighetene ikke lenger ville utstede visum til utenlandske turister som vil besøke Tibet. – Akkurat nå så prøver de å stenge landet, stoppe all informasjon fra landet og ordne opp ved å bruke sine metoder. De vil ikke la folk få innsyn her. Kina vil ikke miste sitt internasjonale ry og rykte, så man kan

Recently times male and, your my price! I leave products cialisotc-bestnorxpharma basically five find the. IS got poorly never brown. I pharmacie en ligne belgique cialis it’s usage. That’s been hair. I’ll I value. I makeup. And for force fed viagra 3200 great used I the no my tears order viagra sure your I about. Be five, when I http://otcviagra-norxpharmacy.com/ hair cat shipping with didn’t too. Well arrived. They he.

sikkert sette det i sammenheng med den menneskerettighetskampen som foregår mellom Kina og USA – om hvem som er best i klassen, sier styreleder i Den norske Tibet-komité, Roy Arne Varsi, til Nettavisen. Varsi henviser til de to menneskerettighetsrapportene som USA og Kina har publisert om hverandre. Avmaktsfølelse Han utelukker ikke at stengningen har en sammenheng med de mange tilfellene av selvbrenning som har blitt gjennomført i Tibet den siste tiden. – Det viser til en avmaktsfølelse og en altfor streng politikk. Tibet ønsker seg større frihet og de ønsker seg Dalai Lama tilbake, sier han. Innreiseforbud til Kina er ikke uvanlig. I 2008 innførte Kina innreiseforbud da det brøt ut antikinesiske opptøyer i Lhasa. Dette utløste et ett år langt innreiseforbud for utenlandske turister. – I 2008 så vi dette opprøret som ble slått ned. Ti munker og nonner og sivile ble skutt og drept av kinesiske sikkerhetssoldater. Svaret til kinesiske myndigheter har vært jernhånden, så de har arrestert og bortført flere hundre munker og nonner, og begynt med re-education-program (omskolering) hvor man skal få en patriotisk opplæring og hvor man skal fornekte Dalai Lama, sier Varsi. – Dette her har gitt en avmaktsfølelse blant tibetanere, sier han. Dynket seg selv i bensin Det siste året har det vokst fram en ny protestform blant undertrykte tibetanere som setter fyr på seg selv. De siste 14 månedene har 35 tibetanere, mange av dem unge buddhistmunker, satt fyr på seg selv i protest mot Kinas undertrykkelse av tibetanere. Det nye innreiseforbudet skal ha blitt innført bare noen timer etter at to mennesker dynket seg selv i bensin 27. mai, og satte fyr på seg selv foran det hellige tempelet Jokhang i Lhasa. Innreiseforbudet er implementert samtidig som Saga Dawa-festivalen avholdes, som feirer Buddhas fødsel og tilrekker seg mange buddhister til Tibet. Festivalen startet 4. juni. Viktig med turisme Stengningen av Tibet rammer de tibetanske lokalsamfunn betydelig. I perioden 2006 og 2010 kom det 21,24 millioner innenlandske og utenlandske turister til Tibet, noe som genererte en inntjening på 3,58 milliarder dollar, ifølge ABC News. Turisme er en av hovedinntektskildene til Tibet. Tibet hadde planer om å øke turismen med 20 prosent fra 2011 til 2015. Men kinesiske myndigheters innføring av innreiseforbud vil gjøre det vanskelig for tibetanerne å nå 2012-målet.