Historien bak 10. Mars 1959

Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. Mars 1959.

Utarbeidet av: Tseten Samdup Chhoekyapa, representant for Hans Hellighet Dalai Lama

Du kan også laste ned en leservennlig PDF her: Hva som ledet frem til tibetanernes opprørsdag 10. mars 1959

Umiddelbart etter at det kommunistiske partiet tok makten i Kina i 1949, begynte det å hevde sitt krav om at Tibet var en del av kinesisk territorium og at landet ba om befrielse fra “imperialistiske krefter” og fra “det reaksjonære feudale regimet i Lhasa”.

I oktober 1950 hadde folkets frigjøringshær invadert Tibet så langt som til Chamdo, hovedstaden i Kham-provinsen og hovedkvarteret for den tibetanske hærens østlige kommando. Regionen ble overmannet og guvernøren, Ngawang Jigme Ngabo, ble tatt til fange. Kinesiske styrker invaderte også i stillhet Tibets nordlige østgrense-provins, Amdo, men unngikk militære sammenstøt som kunne alarmere og vekke internasjonal interesse. Dette året evakuerte den 15 år gamle Dalai Lama, hans nærmeste og noen utvalgte regjeringstjenestemenn, hovedstaden Lhasa og opprettet en midlertidig administrasjon nær den indiske grensen ved Yatung.

I juli 1951 ble de av kinesiske tjenestemenn overtalt til å komme tilbake til Lhasa.

Den 9. september 1951 marsjerte en fortropp av 3000 “frigjøringssoldater” inn i hovedstaden. Innen 1954 var hele 222 000 medlemmer av Folkets frigjøringshær(PLA) stasjonert i Tibet, og det oppsto hungersnød da landets allerede vanskelige forsyning av mat ble strukket langt utover sin kapasitet.

I april 1956 innviet kineserne komiteen som skulle klargjøre for den autonome regionen Tibet (PCART) i Lhasa, komiteen ble ledet av Hans Hellighet Dalai Lama og tilsynelatende opprettet for å modernisere landet. I virkeligheten var det en “rubberstamp” komité – en komité helt uten myndighet, skapt for å kunne legitimere kinesiske krav.

Utover i femtiårene ble Lhasa stadig mer politisk styrt og en ikke-voldelig motstand utviklet seg, organisert av Mimang Tsongdu, en populær og spontan leder av en borgerrettsgruppe. Plakater som fordømte den kinesiske okkupasjonen begynte å dukke opp. Steiner og tørket yakmøkk ble kastet på kinesiske militærparader. I denne perioden, da direktivet fra Beijing fortsatt var å fri til tibetanerne fremfor å tvinge dem,  ble kun de mer ekstreme Mimang Tsongdu-lederne og mennesker bak de sterkeste meningsytringene utsatt for arrestasjoner.

I februar 1956 brøt det ut opprør i flere områder i Øst-Tibet, og store nederlag ble påført den kinesiske okkupasjonsarmeen av lokal Kham- og Amdogerilja. Kinesiske tropper ble flyttet fra vestlige til østlige Tibet for å øke militærstyrken til 100.000 soldater og “rydde opp blant opprørerne”.

Forsøk på å avvæpne Khampas førte til så stor og voldelig motstand at kineserne bestemte seg for å gå hardere til verks. Folkets frigjøringshær (PLA) startet storstilt bombing og plyndring av klostre i Øst-Tibet, man arresterte medlemmer av landets “adel”, de eldste munkene og geriljaledere og foretok offentlige henrettelser og tortur i et forsøk på å stanse fortsatte forsøk på opprør mot okkupasjonsmakten.

I Lhasa betraktet 30.000 soldater fra Folkets frigjøringshær vaktsomt flyktninger fra kampene i det fjerne Kham og Amdo som ankom Lhasa i tusentall og bygget leirer for mer enn 10.000 mennesker i byens utkant.

I desember 1958 brygget det igjen opp til opprør og den kinesiske militærkommandoen truet nå med å bombe Lhasa og Potalapalasset om uroen ikke stanset. Syd og nordøst for Lhasa hadde 20.000 medlemmer av tibetansk gerilja og tusenvis av sivile stadige konfrontasjoner med kinesiske tropper.

Den 1. mars 1959, mens Hans Hellighet Dalai Lama var opptatt med å ta sin mastergrad i metafysikk i Jokhang-templet, oppsøkte to underordnede kinesiske offiserer ham. De ville at han skulle bekrefte en dato hvor han kunne delta på en teaterforestilling i den kinesiske militæret hovedkvarter i Lhasa. Hans Hellighet svarte at han ville gi dem en dato så fort eksamen og seremonien rundt dette var ferdig.

Dette var en ekstraordinær forespørsel av to grunner:

En, invitasjonen ble ikke formidlet gjennom Kashag (kabinettet) som det burde vært; og to, forestillingen han var invitert til fant ikke sted i palasset hvor slike arrangementer vanligvis fant sted, men i det militære hovedkvarteret. Og, HH Dalai Lama var blitt bedt om å delta alene.

7. mars 1959 ringte General Tan Kuan-sens tolk – generalen var en av de tre militære lederne i Lhasa – til den ledende abbeden i klosteret og ba om datoen hvor HH Dalai Lama ville komme til det militære hovedkvarteret.

10. mars ble bekreftet.

8. mars 1959. Dette var kvinnedagen, og den patriotiske kvinneforeningen ble utsatt for en skyllebøtte av general Tan Kuan-sen, der han truet med å bombe og ødelegge klostre hvis Khampa-geriljaen nektet å overgi seg. “… vi visste at vanlige mennesker i Lhasa var villig til å gjøre opprør mot kineserne, selv om de måtte kjempe mot maskingevær med sine bare hender“, skriver fru Rinchen Dolma (Mary) Taring i sin selvbiografi, Daughter of Tibet.

9. mars 1959 oppsøker to kinesiske offiserer kommandanten til HH Dalai Lama livgarde og ber ham følge med til Brigader Fu ved det kinesiske militærhovedkvarteret i Lhasa. Brigader Fu forteller ham at det den neste dagen ikke vil være noen vanlig seremoni når HH Dalai Lama skulle forflytte seg fra sommerpalasset Norbulinka til hærens hovedkvarter 2.3 km utenfor byen. Det skulle ikke være noen bevæpnet livgarde med ham og ingen tibetanske soldater ville tillates innenfor steinbroen, et landemerke i utkanten av den store kinesiske militærleiren. Tradisjonen var at hans hellighet alltid ble fulgt av en bevæpnet eskorte på tjuefem livvakter hvor han enn gikk, og at alle beboere i Lhasa strømmet til gatene når han beveget seg igjennom byen. Brigader Fu sa til kommandanten av livgarden at under ingen omstendighet fikk tibetanske soldater krysse steinbroen og for øvrig måtte hele besøket holdes hemmelig.

Den kinesiske leiren hadde alltid blitt sett på med frykt av tibetanerne, og det faktum at HH Dalai Lama nå skulle besøke den, ville kunne skape angst blant tibetanerne.

10. mars 1959. Invitasjonen førte til at 300.000 lojale tibetanere omringet Norbulinka-palasset, og dannet et menneskelig for beskyttelsesvegg for deres Yeshe Norbu (kallenavn for Hans Hellighet Dalai Lama, som betyr “Precious Jewel”). De fryktet at han ville bli bortført til Beijing for å delta på den kommende kinesiske nasjonalforsamlingen. Denne mobiliseringen tvang HH Dalai Lama til å avslå hærlederens invitasjon. I stedet ble han holdt som en fange av hengivenhet.

12. mars 1959 marsjerte 5000 tibetanske kvinner gjennom Lhasas gater med bannere som krevde “Tibet for tibetanere” mens de ropte “Fra i dag er Tibet uavhengig“. Foran det indiske generalkonsulatet i Lhasa holdt de en appell og ba India om hjelp.

Mimang Tsongdu-medlemmer og deres tilhørere hadde reist barrikader i Lhasas trange gater, mens den kinesiske militsen hadde plassert sandsekker med maskinpistoler på byens flate hustak. 3000 tibetanere i Lhasa hadde blitt med opprørerne i fjellene som omringer Lhasa.

Den 15. Mars 1959 forlot 3000 av HH Dalai Lamas livvakter Lhasa for å posisjonere seg langs en forventet fluktrute. Khampa-opprørsledere flyttet sine mest betrodde menn til strategiske punkter på ruten. Lojale soldater fra den tibetanske hæren blandet seg med sivile for å skjule den valgte ruten. På dette tidspunkt var tibetanerne i antall soldater mot kineserne i forholdet 25 til 2.  Anslagsvis 30.000 til 50.000 kinesiske tropper med moderne våpen hadde posisjonert 17 kanoner og tunge våpen rundt hele byen. Mens de kinesiske bemannet svingende howitzere (svingbare kanoner), slepte tibetanerne gamle kanoner i posisjon med hjelp av muldyr.

16. mars 1959 observerte man at kinesisk tungt artilleri ble flyttet til steder innenfor rekkevidde av Lhasa og spesielt Norbulinka. Ryktene gikk om at flere tropper ble fløyet inn fra Kina, og ved nattetid var hele Lhasa sikker på at HH Dalai Lamas palass ville bli bombet.

17. mars 1959 kl. 16.00 avfyrte kineserne to granater mot Norbulinka. De landet i en myr rett nedenfor palassveggene. Denne hendelsen gjorde at HH Dalai Lama endelig bestemte seg for å forlate sitt hjemland. “… when the Chinese guns sounded that warning of death, the first thought in the mind of every official within the Palace, and every humble member of the vast concourse around it, was that my life must be saved and I must leave the Palace and leave the city at once“, minnes hans hellighet i sin selvbiografi mitt land og mitt folk. “There was no certainty that escape was physically possible at all – Ngabo had assured us it was not.. If I did escape from Lhasa, where was I to go, and how could I reach asylum? Everything was uncertain, except the compelling anxiety of all my people to get me away before the orgy of Chinese destruction and massacre began“.

Klokken 10 om natten den 17. Mars 1959 ikledd soldatuniform og med et våpen slengt over skulderen, marsjerte HH Dalai Lama ut av Norbulinka og ut på en farefull vei til India og frihet.  Hans mor og eldste søster hadde reist i forveien.

19. mars 1959. Kamper bryter ut i Lhasa sent på kvelden og raser i to dager med kamper mann mot mann og med håpløse odds for den tibetanske motstanden.

Klokken 02.00 21. Mars 1959 begynner kineserne å bombe NorbuLingka. Norbulinka ble bombardert med 800 granater iløpet av få timer. Tusenvis av menn, kvinner og barn som hadde samlet seg rundt palassveggen ble slaktet ned og hjemmene til ca. 300 tjenestemenn ble ødelagte. I etterkant ble 200 medlemmer av Hans Hellighet Dalai Lamas livvakt fratatt sine våpen og henrettet med maskingevær i offentlighet.

Lhasas største klostre, Gaden, Sera og Drepung ble bombet – de to sistnevnte fullstendig ødelagte sammen med  monastiske skatter og verdifulle skrifter  Tusenvis av munker ble enten drept på stedet, transportert til byen for slavearbeid, eller deportert. I hus-til-hus-søk ble innbyggere i alle boliger som hadde våpen, trukket ut og skutt på stedet. Over 86.000 tibetanere i sentrale Tibet ble drept av kineserne i denne perioden.

HH Dalai Lama og hans følge krysset den indiske grensen ved Khenzimane Pass

31. Mars 1959. Pandit Nehru annonserte 3. april i det indiske parlamentet (Lok Sabha) at Indias regjering hadde gitt asyl til HH Dalai Lama.

Gruppen brukte et par dager på å nå Tawang, hovedkvarteret til West Kameng Frontier-avdelingen i Northeast Frontier Agency (NEFA), nå kjent som Tawang District of Arunachal Pradesh. HH Dalai Lama tilbragte fire dager i Tawang, og etter dette brukte han ti dager på å komme seg etter dysenteri. I Bomdila ble HH Dalai Lama offisielt mottatt av en utsending fra den indiske regjering med en velkomsthilsen fra Nehru.

Den 18. april 1959 reiste HH Dalai Lama, hans mor, søster, bror, tre ministre og rundt 80 andre tibetanere til Tezpur, Assam. Der ble han møtt av indiske tjenestemenn og et pressekorps på nesten 200 korrespondenter, alle ivrige for å høre om det de kalte  “The Story of The Century”.

I Tezpur kom Hans Hellighet med sin berømte uttalelse, også kjent som Tezpur-erklæringen, der han forkastet 17-punktsavtalen han hadde undertegnet “under tvang” i Beijing i mai 1951.

 

Nyhetsbrev – Desember

Avslutningen på 2017 har vært travel for Tibetkomiteen. Det har vært mye arbeid i etterkant av Sikyong Lobsang Sangays besøk i november, og den 10. Desember deltok det tibetanske samfunn, Tibetkomiteen og andre støttespillere på markering av Human Rights Day 2017. Her var vi også en del  av en global menneskerrettighetskampanje arrangert av Students For a Free Tibet ”Exercise your rights” og ”Banned by China” som foregikk både på sosial media og i gatene. Hensikten med kampanjen var å belyse bruddene på de mest elementære menneskerettigheter i Kina og Tibet.

Vi gleder oss også stort over at Tibetkomiteens ungdomsgruppe nå er reetablert og vi ser frem til samarbeide med dem i året som kommer. Den 16. desember arrangerte de en informasjonsstand i Oslo sentrum hvor de delte ut dekorerte pepperkaker sammen med informasjon om Tibet.

Flere av våre medlemmer har henvendt seg for å bidra i arbeidet og vi beklager at vi ikke har klart å svare alle med konkrete tilbakemeldinger på hva vi trenger hjelp til. De som koordinerer arbeidet i komiteen har simpelthen hatt for mye å gjøre. Siden dette arbeidet skjer ved siden av” vanlig” jobb blir det slik av og til dessverre. Vi kommer sterkere tilbake – og tusen takk til de som gjerne vil bidra!

2018 vil bli et år hvor vi vil arbeide for å styrke Tibetkomiteen på Stortinget etter signaler om at det er interesse for en reetablering med nye medlemmer etter valget i høst.

Vi ønsker alle våre medlemmer og øvrige støttespillere en riktig god feiring av høytiden med alle de dere har kjær, og ser frem til samarbeid i året som kommer! 

Nyheter

Richard Gere vitnet for den amerikanske kongressen
Richard Gere vitnet for den amerikanske kongress om USAs politikk mot Tibet den 6. desember i Washington DC. Han har i flere ti år vært blant de fremste talspersoner for Tibet-saken og er styreleder for International Campaign for Tibet.

http://www.phayul.com/news/article.aspx?id=39880&article=Richard+Gere+to+testify+before+Congress+on+US+policy+towards+Tibet&t=1&c=1

Se video fra kongresshøringen her:
https://www.voanews.com/a/actor-richard-gere-testifies-at-us-congressional-hearing-on-human-rights-/2863347.html

Solidaritetsprotest utenfor den kinesiske ambassaden i New York
En massiv solidaritetsprotest ble holdt utenfor den kinesiske ambassade i New York på World Human Rights Day. Den tibetanske presidenten, Lobsang Sangay var til stede under markeringen sammen med tusener av tibetanere bosatt i USA.

https://www.tibetsun.com/news/2017/12/11/massive-solidarity-for-tibet-protest-held-in-new-york

Tibetanere deltar på Buddhistfestival til tross for massivt nærvær av kinesiske militære

Tibetans observe major Buddhist festival despite intimidating presence of Chinese troops

Nomader utestengt fra naturreservater
De kinesiske myndigheter utestenger tibetanske nomader fra tre store naturreservater i det østlige Tibet etter at reservatene ble tildelt status som UNESCO World Heritage site i juli 2017.
https://www.savetibet.org/ban-on-access-to-nature-reserves-in-tibet-raises-concern-about-tibetan-nomads-at-unesco-site/

Om tibetanske nomader: https://freetibet.org/about/nomads

Ny iphone app gjør at du kan følge Dalai Lamas reiser og forelesninger
Dalai Lamas hovedkontor lanserte nylig en app om Dalai lama som gir tilgang til hans reiseplaner og buddhistiske teachings. Appen ble umiddelbart blokkert innenfor Kina.

http://tibetexpress.net/his-holiness-the-dalai-lamas-just-launched-free-ios-app-blocked-on-apples-china-app-store/
Ny Iphone App som gjør at du kan følge Dalai Lamas reiser og forelesninger.

https://itunes.apple.com/us/app/dalai-lama/id1271934030?mt=8

The Peoples Republic of the Disappeared
12 kinesiske menneskerettighetsforkjempere forteller sine historier om kidnapping, tortur og fengsling i boken The Peoples Republic of the Disappeared. De kinesiske myndigheter benekter selvfølgelig alle anklager.

https://www.aftenposten.no/verden/i/8wm6Gd/12-regimekritikere-i-Kina-forteller-apent-om-skrekkbehandlingen-de-fikk-da-de-ble-tatt

Politiet i Danmark ga ulovlige ordrer under to offisielle kinesiske besøk
Tibet kommisjonen i Danmark har besluttet at det danske politiets inngripen i demonstrasjoner under to offisielle kinesiske besøk i 2012 og 2013 strider med grunnleggende rett til ytrings- og forsamlingsfrihet. Politiet ga ulovlige ordrer.

http://www.justitsministeriet.dk/nyt-og-presse/pressemeddelelser/2017/tibetkommissionen-har-afgivet-sin-beretning

Arrangementer

– Tibetkomiteen deltok på utdelingen av Nobels fredspris den 10. Desember.

– 10. Desember er også Human Rights Day – Menneskerettighetsdagen markerer dagen da FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt, 10. desember 1948. I samarbeid med andre Tibetorganisasjoner markerte vi dagen foran Stortinget.


I nyhetene

”Kinesisk partiavis advarer verdens kjendiser mot å fornærme landets politikk” Kjetil Hansen, Aftenposten.

”Kinas nye merkelapp på egne arbeidere skaper raseri. Nå våger mange å utfordre den strenge sensuren.”  Kristoffer Rønneberg, Aftenposten

”Politirapport: Russisk og kinesisk etterretning prøver å verve nordmenn gjennom sosiale medier” Harald Stolt-Nielsen, Trond Strøm Aftenposten.

”Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen” | Terje Svabø, Aftenposten

”12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt”  Kristoffer Rønneberg, Aftenposten

“70 år med marxisme har ikke hjernevasket kineserne”  av Therese Sollien, Aftenposten

Dalai Lama lanserer egen iphoneapp”
The Independent.

“At the sharp end: How China’s “sharp power” is muting criticism abroad”  The Economist

Rapport: Kina har utvidet militæranlegg i Sør-Kinahavet. Utenriks, Dagens Næringsliv

”What China wants”  The Economist

‘Godbiter’ –  fra High Peaks and Pure Earth

Les om den musikalske reisen til Tibets yngste cellist, Drolma Tsering fra Shigatse. 

Lyst til å fordype deg i Tibet? Ta en kikk High Peaks and Pure Earth sin leseliste for vinteren 2017 og forøvrig for hele 2017. 

Redd Tibet’s nomadeland: Kokoxili

Tibets Kokoxili er nomadeland. Ikke la Kina gjøre det om til ”no man’s land”.

Kokoxili er et stort område av Tibet på størrelsen med Danmark og Nederland kombinert. Det er et unikt landskap fylt med vakre innsjøer og ferskvanns våtmarker som støtter et distinkt biologisk mangfold og historisk tusenvis av tibetansk nomader.

Kina, landet som ulovlig har okkupert Tibet i over seks tiår, har nominert Kokoxili (kinesisk: Hoh Xill) for innskrift på UNESCOs verdensarvliste som ”No man’s land”. For noen kan dette virke som et positivt steg for å bevare dette skjøre området, men historien forteller oss at dette ikke er Kinas agenda.

Kinas nominasjon av Kokoxili benekter det historiske beviset på tibetanske nomader og ignorerer den viktigste delen tibetanere har spilt for å opprettholde dette landskapet.

Godkjennelse av Kokoxili som UNESCOs verdensarvliste, uten en detaljert undersøkelse på virkningen av Tibets nomadiske folk, ville være ensbetydende med å støtte Kinas skadelige politikk som fjerner tibetanske nomader fra deres tradisjonelle hjemland. Og gir større statlig kontroll over tibetaneres bevegelser og livsstil.

Take action! Oppfordre UNESCOs verdensarvkomité til å støtte Tibetans nomadeland.

Med dette vil du sende en presserende melding til hver av de 21 UNESCOs verdensarvkomité medlemmene.

Signer underskriftskampanjen!

https://actions.tibetnetwork.org/save-tibets-nomads-land-kokoxili

Merkel, et kart, et budskap til Kina?

Da Xi Jinping besøkte Tyskland tilbake i 2014, ble han overrakt et vakkert kart fra 1735 laget av den franske kartografen Jean-Baptiste Bourguignon d’Anville. Kartet viser et Kina uten Tibet, Xinjiang, Mongolia og Manchuria. Kinesisk presse valgte, da de skulle fortelle om presidentens besøk, å presentere et helt annet kart som gave. https://commons.wikimedia.org/…/File:China_and_Japan,_John_…. Det er sensitivt å presentere et alternativ til Kinas påstand om at Tibet har vært en del av Kina i “uminnelige” tider.

When Xi Jinping visited Germany in 2014, he was presented with a beautiful map from 1735 made by the French cartographer Jean-Baptiste Bourguignon d’Anville. The map shows a China without Tibet, Xinjiang, Mongolia, and Manchuria. When the Chinese press reported from President Xi’s visit, it chose to present a completely different map. https://commons.widipedia.org/…/File:China_and_Japan,_John_… It is a sensitive matter to present an alternative to China’s claim that Tibet has been a part of China “from time immemorial”.

Skjermbilde 2017-04-06 kl. 10.27.32

38347

Les hele artikkelen her:

A Merkel, a Map, a Message to China?

Oversatt av: Per Kværne

Metock Yangchen, styremedlem.

 

Brev til statsminister Erna Solberg

I samarbeid med Amnesty International Norway , Norsk Pen og Den norske Helsingforskomité, har vi skrevet et brev til statsminister Erna Solberg. Vi oppfordrer statsministeren til å uttrykke en klar forventning overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

Brevet er undertegnet av Den norske advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Amnesty International, Den norske Helsingforskomité, Norsk PEN og Den norske Tibetkomité. I brevet oppfordrer organisasjonene statsministeren til å uttrykke en klar forventing overfor kinesiske myndigheter om at Kina respekterer menneskerettighetene i tråd med internasjonal rett.

I tillegg ba organisasjonene om et møte med statsministeren i forkant av Kina-besøket, for å kunne lufte bekymringer om menneskerettighetstituasjonen i Kina. Tirsdag 4. april takket Statsministerens kontor nei til et slikt møte.

– Det har tidligere vært god tradisjon for at regjeringen har konsultert med sivilsamfunnet forut for statsbesøk og ønsket innspill på menneskerettigheter. Dette har i liten grad vært tilfelle med den sittende regjeringen, hvor man tvert i mot har latt det bli gjeldende praksis eksplisitt å si at man ikke skal snakke om menneskerettigheter, og ikke å møte sivilsamfunnet. Det være seg om det er fiskeriministeren som skal på signingsferd med norsk næringsliv til Iran, eller statsministeren som tar med seg en historisk stor og topptung næringslivsdelegasjon til Kina.

Tydelig og farlig signal

– Norske myndigheter gir med dette et svært tydelig signal om at her trumfer business menneskerettigheter. Dette samsvarer dårlig med Norges profil internasjonalt som en sterk støttespiller for menneskerettighetene, menneskerettighetsforkjempere og selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene. Regjeringens praksis undergraver arbeidet her hjemme og internasjonalt for at business og vern om menneskerettighetene må sees i sammenheng, og bygger opp om antakelsen om at det her er et motsetningsforhold. Det gavner verken næringsliv, myndigheter eller menneskene som lever i land der de forfølges og tortureres ene og alene fordi de bruker sine menneskerettigheter.

I brevet bes statsministeren spesielt om å: uttrykke bekymring over forfølgelsen av menneskerettighetsforkjempere og advokater i Kina og kreve at kinesiske advokater må ha mulighet til å gi juridisk bistand uten trakassering, også i saker som myndighetene oppfatter som sensitive understreke at ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn, og at ingen må straffes for å sette frem kritikk av myndighetene eller oppmuntre til eller delta i debatt om samfunnsrelevante temaer på en fredelig måte uttrykke bekymring over den omfattende sensuren av internett i Kina oppfordre kinesiske myndigheter til å gjøre detaljert informasjon om landets bruk av dødsstraff offentlig tilgjengelig, inkludert antall henrettelser og dødsdommer per år og høyesterettens jurisdiksjon i dødsstraffsaker uttrykke bekymring over forfølgelsen av mennesker i Kina på grunn av sitt livssyn eller sin tro og spesielt de omfattende overgrepene Falun Gong-utøvere er utsatt for minne kinesiske myndigheter om sin forpliktelse til å respektere menneskerettighetene til etniske tibetanere og uigurere, inkludert deres rett til ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet og deres rett til å bruke og lære sitt eget språk og å utøve sin kultur understreke at det forventes at kinesiske myndigheter gjør alt de kan for å realisere og beskytte faglige rettigheter som nedfelt i menneskerettighetene og ILO-konvensjonene og sørger for at arbeidstakere har adgang til reell beskyttelse av rettighetene sine og mulighet til å klage mot overtramp uten frykt for sanksjoner.

 
Hele brevet kan leses her.
Tsomo Svenningsen. Styreleder, Den norske Tibet-komité

Norwegian Tibet committee’s Youth Section

Norwegian Tibet committee’s Youth Section

Short background

The Youth Section began with an individual’s involvement. Hallvard Strømsnes came across Tibet Committee stand at Karl Johans gate, Oslo and got a glimse of situation in Tibet through committee members. Thereafter, Strømsnes, along with several of his young friends engaged themselve in Tibet issue and participated in demonstrations with the Committee. After this, these enthusiastic youths in Norway came in closer association to the Committee and its members. Number of youths interested in Tibet issue increased rapidly in number and it continued to increase. Therefore, it was felt a need of a concrete organisation to raise the issue. Finally they came to the conclusion that they should create their own youth organization under Norwegian Tibet Committee. It was in autumn 2012, group of Norwegian youths dedicated to do something for the just cause of Tibet, created a youth Organisation with Strømsnes as a leader.

Goals and Aims of the Tibet Committee’s Youth Section

Tibet Committee’s youth Section’s main goal is to create awareness about situation in Tibet among Norwegain people. We believe that the issue gets far too little attention today, not only from politicians, but from the media and the people in general. Conditions in Tibet are unacceptable, and this needs to be known to the people. Therefore, we have a goal to pass the information on. We plan to create a debate among people through newspaper articles and actions. This will draw the attention of the people on the case and make it relevant. Thus, it will make it easier to national newspapers to write about the oppression of the Tibetan people.

We have previously demonstrated in front of the Chinese Embassy, and now set up a publicity committee, so that we can work more concentrated on getting attention around our message. We believe that everyone has the right to freedom of expression, freedom of assembly, freedom of religion, culture and democracy, and this basic freedom is denied to the Tibetans.

What we do on Tibet committee’s youth section’s meetings?

We are working to improve conditions in Tibet and we are under the Norwegian Tibet Committee. We have over 80 members with steadily increasing number. At the meetings, we often have speakers. we had invited Oystein Alme from the radio station “Voice of Tibet”, who spoke about what they do to improve situation in Tibet. At the meetings, we also plan demonstrations and actions about how we can get awareness about Tibet. We divides the youth in several committees during the meetings. Among other things, we have creative ways to create and organize our website, and a public-relations committee that is working to raise awareness about Tibet. The meetings are often sections with brainstorming where we discuss and debate what we can do to achieve our goals. Meetings are also social and we work a lot with a good team spirit among members of the organization.

Tibet Committee’s youth section, something for you?

Youth is an open and inclusive congregation that is extremely positive to new members. We think it’s always fun with new faces, and there is no obligation to come to a meeting. Seems like something for you, or are you are just curious? Come to our next membership!

Kontaktinfo:

ungdomtibet@gmail.com

Responses to the China’s ambassador for Norway, article in Aftenposten

The Chinese Ambassador to Norway, Zhao Jun, had an article published in the Norwegian newspaper Aftenposten on 17 December on Tibet and His Holiness.

Below are two replies to Zhao Jun’s article which was published in the same newspaper on 20 December. The first is my reply and the second is from the Norwegian Tibet Committee’s Acting Chair Grzegorz Odor.

————————————————–

Chungdak Koren, European representative of the Tibetan parliament in exile

18 December 2012

If the Chinese Ambassador to Norway Zhao Jun’s reports on Tibet in his article on 17 December are true, then why is Tibet closed to foreign journalists? Journalists are not allowed to go to Tibet. There are even strong restrictions on foreign tourists. It’s quite strange if the Ambassador believes that Tibetan people are satisfied and happy in Tibet.

His Holiness the Dalai Lama handed over political power to a democratically elected political leader in 2011 and is now only a religious leader of the Tibetan people. The Ambassador’s one sided focus on His Holiness the Dalai Lama is an unsuccessful attack in terms of the political situation in Tibet. In our eyes, His Holiness the Dalai Lama has not done any of the things the Chinese authorities believe he has done, such as a desire for war and the division of China. The exile government wants greater autonomy within China’s territorial boundaries and the Dalai Lama has said he would like to visit China on pilgrimage if the Chinese authorities will accept this. The answer, however, has been negative to his request. What His Holiness the Dalai Lama wishes is peace between the Tibetan and Chinese people and basic human rights. This is what he believes is the basis for stability in the future.

Over 90 Tibetans since 2009 have self-immolated to death as a protest against Beijing, the biggest wave of political self-immolations in modern history. The demand of the self-immolators is more freedom for Tibetans, for the Chinese authorities to respect Tibetan religion, culture and language and His Holiness the Dalai Lama must return to Tibet. His Holiness the Dalai Lama is a religious leader and has a moderate and pragmatic attitude toward China. He is a key person for a peaceful solution for Tibet. Given the situation, it is a pity that the Ambassador continues to accuse the Dalai Lama for China’s own failed policies in Tibet since the occupation in 1950. It is both unproductive and extremely regrettable.

——————————————————

Seeing is Better than Hearing
Grzegorz Odor
Board Chairman, Norwegian Tibet Committee


The Chinese Ambassador Zhao Jun (article of 17 December) must be familiar with the Chinese proverb “Seeing once is better than hearing a hundred times.” It would have had a greater positive effect on China’s reputation if China allowed foreign and Norwegian journalists to travel to Tibet under the Ambassador’s own initiative and recommend the same to the “Norwegian friends.”

Since we are on the reading material we would recommend to the Ambassador the “Tibet report” by Gongmeng Institute from 2009, a progressive think tank founded by Chinese lawyers from Beijing University. They concluded that the cause of the protests in Tibet is China’s failed policies, and that it is inappropriate to continue to blame “foreign powers”.

Unfortunately, Tibet has been totally closed to foreign journalists. Tibetans who have sent pictures of protests abroad have been punished with long prison sentences.

More than 50 French Municipalities adopt villages in Tibet

In a unique show of support for the Tibetan cause, more than 50 cities and towns in France have formally adopted villages and towns inside Tibet as sister cities.

The initiative launched by local Tibet support groups in France is aimed at “preserving the rich cultural heritage of Tibet” and to bring international concern over the “destruction of Tibet’s rich cultural heritage” in the parliaments and governments of democratic states.

On October 6 [2012], the city of Montbeliard in eastern Franche Comte and the municipality of Amfreville la Mivoie became the latest Municipalities in France to adopt Tibetan villages. While Montbeliard formally adopted Kharta, a small Tibetan village at the foothills of Mount Everest, Amfreville la Mivoie adopted Phari in western Tibet.

According to the Dharamshala based Central Tibetan Administration, the mayor of Montbeliard during the adoption ceremony underlined the importance of Tibet’s unique cultural identity and its preservation, which he said faced destruction at the hands of China. He also emphasised on the fundamental human rights of the Tibetan people, which he said needed to be upheld and supported, while rendering the city’s total support to the non-violent struggle of the Tibetan people.

Speaking to Phayul, Tsering Dhondup, secretary of Bureau du Tibet in France said the main purpose of adopting the villages in Tibet is to “express support to the Tibetan people’s freedom and respect for their fundamental human rights.” “As of now, direct link between the places in France and Tibet is not possible due to the Chinese government but nevertheless it sends a strong message of political support,” he added.

To join the adoption campaign, Municipal Councils in the towns and cities have passed a motion “requesting European or UN resolutions, human rights, environment, and Tibetan cultural heritage to be respected in occupied Tibet.” After adopting a Tibetan village, the Municipality places a plaque symbolising the adoption of the Tibetan village at the entrance of their office.

Original article.

Farming Boycott Continues in Ngaba Village

10 May 2012, Dharamsala (India)

Farming Boycott Continues in Ngaba Village Against Detention of Fellow Villagers

Tibetan residents of Adhue Thawa village in Ngaba (Chinese: Aba) County have refused to farm their fields in protest against the continued detention of fellow villagers, who had, on 14 April 2012, protested against official moves to publicly honour two corrupt officials.

On 1 May 2012, about 200 Tibetan women, from different villages of Ngaba County including Adhue village and Gyade Tsosum village, marched to the Ngaba County government office to appeal for the release of Tibetans arrested on 14 April 2012 at Adhue village in Ngaba Tibetan and Qing Autonomous Prefecture in Sichuan Province. But security officers from the County People’s Armed Police (PAP) and Public Security Bureau (PSB) stopped the women marchers at Tsamring village, by which time the marchers had walked 7 kms, and were not allowed to proceed further, sources told TCHRD. The standoff almost led to a big clash between the security officers and the Tibetans as security officers called in additional reinforcements from the County PAP.

It was only after the intervention by the heads and respected lamas of Adhue Monastery that the tense standoff was resolved. The Tibetan lamas, owing to their mediation skills and influence among local Tibetans, peacefully effected the resolution. The group of Tibetan marchers dispersed after the lamas requested them to leave.

Following the march, the local Tibetans belonging to various villages in Ngaba County decided not to farm their fields or to collect the expensive medicinal herbs, Yartsa Gunbu (cordyceps sinensis) this cultivating season as a sign of solidarity with the Tibetans who self-immolated, to express their pain and disapproval of the crackdown on Tibetan protesters in Adhue village, and their continued detention in official custody. On 14 April 2012, many Tibetans were beaten and arrested for protesting official corruption by security officers. A large number of Tibetans had to be hospitalized although most of them have now been released from the hospital.
On 5 May 2012, seven Tibetans were released but they were made to attend ‘patriotic re-education’ sessions for three days in the township before returning home, according to sources. The authorities have said that the remaining Tibetans will also be released soon. This official assurance has persuaded some Tibetans to resume farming and collect Yartsa Gunbu.

But Tibetan farmers of Adhue village continue to boycott farming.

Most of the residents in Adhue village are farmers, making farming the main source of income for many Tibetan households in the village.

TCHRD had earlier reported on the arrests and beatings of Tibetans in Adhue village for protesting official corruption. For full report, please visit site of  TibetanCentre For Human Rights and Democracy.

Thousands gather for funeral of Tibetan activist

DHARMSALA, India—Thousands of emotional Tibetan exiles gathered in northern India on Friday for the funeral of a man who set himself on fire in protest of China’s rule of his homeland.

Jamphel Yeshi’s coffin was first placed on a specially designed stage outside the Tsuglakhang temple in the hill town of Dharmsala, the exiled community’s headquarters. A Tibetan flag covered the wooden box and exiles threw ceremonial silk scarves on it.

The 27-year-old set himself on fire on Monday and succumbed to his wounds on Wednesday. He was protesting ahead of a visit of Chinese President Hu Jintao, who was in New Delhi for a summit with the leaders of India, Russia, Brazil and South Africa.

His funeral began with the Tibetan national anthem followed by prayers. Later an ambulance, covered in Tibetan scarves and portraits of Yeshi, carried his body to a local crematorium where traditional Tibetan Buddhist rites were performed.

A large emotional crowd followed the vehicle chanting prayers and shouting slogans like “May Martyr Jamphel Yeshi’s name be immortal.”

Monks chanted prayers as his body was brought to rest on a platform at the crematorium. An attendant poured clarified butter and Tibetan aromatic herbs on the body, which was covered in a white sheet. The pyre was lit by a senior member of the Tibetan Youth Congress.

About 30 self-immolations have occurred over the past year in ethnic Tibetan areas of China in protest of Beijing’s heavy-handed rule in the region.

Beijing has blamed the Tibetan Buddhist spiritual leader the Dalai Lama, who has lived in exile in India for decades, for inciting the self-immolations, and has called the protesters’ actions a form of terrorism. But the Dalai Lama says they are the result of China’s repressive policies in Tibet.