Den 17. December Aftenposten papir og internet uttgaver publiserte kronikk av Kinas ambassadør til Norge. Kan leses her, på Aftenposten internet side. Den 20. December i papirutgave under Debatt ble publisert to innlegg som svar for dette kronikk – det ene fra DnTk og den andre fra Chungdak Koren som europeisk representant i det Tibetanske eksilparliamentet. Her kommer begge innlegg. ————————————————————– Forvrengt sannhet Chungdak Koren, Europeisk representant i det Tibetanske eksilparliamentet. Hvis Ambassadør Zhao Juns beretninger om Tibet i kronikk 17.desember er sanne, hvorfor er Tibet så lukket for utenlandske journalister? Pressefolk slipper ikke inn i Tibet. Det er sterke begrensinger på utenlandske turister. Nokså underlig hvis Ambassadøren mener det tibetanske folket har det så godt? Dalai Lama ga fra seg politiske makt til en folkevalgt politisk leder i 2011 og er nå kun en religiøs leder for det tibetanske folket. Ambassadørens ensidig fokus på Dalai Lama blir derfor et bomskudd i forhold til de politiske forhold i Tibet. I våre øyne har han ikke gjort noe av det de kinesiske myndighetene mener han har gjort, som f.eks et ønske om krig og splittelse av Kina. Eksilregjeringen ønsker økt selvstyre innenfor Kinas territorielle grenser og Dalai Lama har sagt at han har lyst til å besøke Kina på pilgrimsferd dersom kinesiske myndigheter vil godta dette. Svaret har imidlertid vært negativt til hans forespørsel. Det eneste Dalai Lama ønsker er fred mellom det tibetanske og kinesiske folket, og grunnleggende menneskerettigheter. Dette mener han er grunnlaget for stabilitet

i fremtiden. Siden 2009 har over 90 tibetanere brent seg selv til døde for å demonstrere mot Beijing, i den største bølgen av politisk selvpåtenning i moderne historie. Blant kravene er mer frihet for tibetanere, at kinesiske myndigheter skal respektere tibetansk religion, kultur og språk og at Dalai Lama, må få vende tilbake til Tibet. Dalai Lama er en religiøs leder og har en moderat og pragmatisk holdning til Kina. Han er en nøkkelperson for en fredelig vei ut av situasjonen i Tibet. Sett i dette lys er det synd at ambassadøren fortsetter å beskylde Dalai Lama for Kinas egen feilslåtte politikk i Tibet siden okkupasjonen i 1950. Det er både uproduktivt og ytterst beklagelig. ————————————————————– Å se er bedre enn å høre Grzegorz Odor Den norske Tibet-komité Den kinesiske ambassadøren Zhao Jun (kronikk 17.desember) må være kjent med det kinesiske ordtaket “Å se en gang er bedre enn å høre hundre ganger”. Det ville hatt større positiv effekt for Kinas omdømme hvis Kina lot utenlandske og norske journalister få reise til Tibet fremfor ambassadørens egne beretninger og bokanbefalinger til “norske venner”. Siden vi er inne på lesestoff vil vi anbefale Ambassadøren Tibet rapporten til Gongmeng instituttet fra 2009, en progressive kinesisk tenketank stiftet av jurister fra Beijing Universitet. De konkluderer med at årsakene til protestene i Tibet ligger i Kinas feilslåtte politikk, og at det er uhensiktsmessig å fortsette å skylde på “utenlandske krefter”. Desverre har Tibet vært totalt stengt for utenlandske journalister. Tibetanerne som har sendt bilder fra protester til utlandet har blitt straffet med lange fengselstraffer. Og hva skjedde med den kinesiske tenketanken? De ble stengt kort tid etter at Tibet rapporten ble publisert.